mandag 27. april 2015

One of those days



Noen dager føles unødvendige.
Noen dager er vonde.
Noen dager er lange.
Noen dager tilbringes i drømmeland.
Noen dager må en være fornøyd med bare å være i livet.
Noen dager må en være fornøyd med å ha spist en banan.
Noen dager fungerer ikke kroppen.
Noen dager fungerer ikke hode.
Noen dager er det vanskelig å være takknemlig.
Noen dager er det vanskelig å være positiv.
Noen dager.



Det er ikke alltid så lett å være takknemlig. Noen dager har jeg hatt problemer med bare å finne én ting å være takknemlig for. En veldig liten stund, så skrev jeg opp et punkt hver dag (når jeg husket det). På den korte listen min så står det:

  • Hva Jesus har gjort for meg
  • Den korte avstanden fra senga til doen
  • Filadelfia Lyngdal
  • At jeg ikke spyr (akkurat nå)
  • Familie
  • Mat
  • At jeg ikke har kastet opp i dag
Jeg vil gjerne legge til havregrøt og pysjamasbukser til listen.
De siste årene har jeg lagt mer og mer merke til de små tingene, som for eksempel et smil (gjerne fra fremmede) og gode ord fra venner.
Dette er dagen som Herren har gjort;la oss juble og glede oss på den!- Salme 118:24
Alt jeg har, har jeg fått av Gud. Det er er noe å være takknemlig for. Jeg gir Gud skylda for alt godt i livet mitt. Igjen og igjen må jeg minne meg selv på at dagen i dag er en gave fra Gud, dette er dagen som Herren har gjort. Han har gitt meg enda en dag. Kanskje dagen i dag er en dag jeg må bruke til å hvile, og om jeg må hvile, så kan jeg få lov til å hvile i ham. Hva jeg har lært er at om jeg bare slipper til Gud (noe som ikke alltid er like lett), så kan hver dag bety så mye mer uansett hva dagen har å by på (godt eller vondt).

I dag er foreløpig en ganske god dag, og om dagen skulle snu så har jeg King Kong (1933) liggende. Håper du får en fin dag!
Snakkes!
........................................................................
Fordi av og til så hører jeg på Hunter Hayes.

mandag 20. april 2015

Men Gud har tenkt det til det gode

Jeg begynte året med å lese Mosebøkene, noe jeg gjør hvert år i forsøk på å komme meg gjennom hele Bibelen. Det er ikke alltid jeg blir ferdig, men det er ikke det viktigste. Jeg er enda ikke ferdig med Mosebøkene forøvrig, da jeg hopper litt frem og tilbake mellom forskjellige bøker i Bibelen.
I år brukte jeg ekstra lang tid på å lese historien om Josef. (Du kan lese om Josef i 1. Mosebok kapittel 37-50). Hvorfor lot Gud Josef går gjennom alt fra å bli mislikt (big time) av sine brødrene sine, til å bli solgt som slave, for så bli satt i fengsel? Det som er ganske kult er at to år senere får han være med på å redde "verden" ("Hele jorden", Egypt og Kanaan). Han redder ikke bare "verden", men han blir satt som øverste leder i Egypt, bare når det gjaldt tronen overgikk Farao ham.
Da jeg hadde kommet til det siste kapittel i Første Mosebok (kapitelet hvor Josef også dør) begynte jeg å tenke på hva som hadde skjedd om brødrene til Josef hadde likt ham (ikke vært misunnelige). Hvordan hadde han da kommet seg til Egypt? Hva om han ikke hadde blitt satt i fengsel i Egypt? Hvordan hadde det gått med folket i Egypt? Hvordan hadde det godt med folket i Kanaan? Hvordan hadde det gått med Guds folk?
Men nå skjedde alt dette. Han ble solgt som slave av sine brødre og han ble satt i fengsel. Han måtte gjennom mye. Jeg tror ikke Gud ville Josef noe vondt, men han brukte likevel situasjonen Josef var i og gjorde det til noe godt. Josef sa til brødrene sine i 1. Mosebok kapittel 50, vers 20:

Men dere, dere tenkt ut ondt mot meg. 
Men Gud har tenkt det til det gode, 
for å berge livet til mange mennesker.

Vi møter alle motgang i livene våre. Det kan være små ting og det kan være svære ting. Det som er så bra er at uansett hvilken situasjon du er i så kan Gud gjøre noe godt ut av det. "Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud" står det i Romerbrevet kapittel 8, vers 28. Gud har en større plan. Det å være frelst er ikke en dans på roser, om du tror det så må du fortsette å lese i Romerbrevet kapittel 8. Du vil møte motgang flere ganger i løpet av livet ditt, men du skal vite at Gud vil kun det beste for deg. Det er ikke han som fyller ditt liv med sykdom og sorg, men du skal se at han bærer deg gjennom det (kanskje ikke der og da, men av erfaring har jeg sett det i ettertid). Han har en større plan, og du er en del av den.
Det er mange ting jeg har opplevd gjennom mine fem år som syk, som jeg kanskje ikke ville opplevd om jeg var frisk. Jeg tror ikke Gud gjorde meg syk, men hva han har gjort er å vise meg ting i denne sesongen av livet mitt, som jeg vil ha godt av å vite resten av livet mitt. Tidligere i min tid som syk, så skulle jeg ønske jeg kunne spole tilbake til jeg da jeg var 17 år. Det er ikke lenge siden jeg lengtet tilbake til jeg var 17 (16/17) år og frisk. Jeg har nylig innsett hvor glad jeg er for å ha blitt et par år eldre, ikke bare fordi puberteten og tenårene ligger bak meg (til deg som enda er der: Det er en vakker og viktig tid!), men også fordi jeg lært så masse. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva jeg har lært og opplevd i denne perioden, men jeg håper det kommer frem litt etter litt i senere innlegg.

Fortellingen om Josef er så inspirerende, fordi den viser hvordan Gud kan vende om på en situasjon og gjøre noe godt ut av det hele. Jeg har lenge tenkt at først skal jeg bli frisk, så kan Gud begynne å bruke meg. Sannheten er at Gud kan bruke meg allerede nå. Selv når jeg ikke kommer meg ut av senga og så vidt snakker med noen på telefonen eller Facebook så kan han bruke meg i disse samtalene. Jeg har en post-it lapp hengende på veggen ikke langt fra senga med et sitat av A.W. Tozer som går slik: "How satisfying to turn from our limitations to a God who has none". Gud har ingen begrensninger. Ingenting er umulig for Gud (Lukas 1:37). Jeg kan ikke gjøre noe for Gud i egen kraft (det er nærmest umulig), og jeg tror det er til det beste. For at Gud skal kunne bruke meg, så må han virke gjennom meg.
Hva jeg prøver å si er at jeg har funnet ut at Gud kan bruke meg, noe som igjen betyr at han selvfølgelig kan bruke deg. Er ikke det kult! Halleluja!

God bless you.
Snakkes

mandag 13. april 2015

Litt om meg

Jeg er ei 22 år gammel jente som tilfeldigvis er syk. Jeg drikker mye te, går på kaffebesøk til bestemor og ser alt for mye på "Doctor Who". Er det her jeg skal skrive at jeg er gladkristen? Anyway... JESUS er best! 
De siste fem årene av mitt liv har vært krevende, og jeg har til tider vært veldig frustrert, men har heldigvis også hatt mange lyspunkter. Livet er hardt, og det blir ikke alltid som man har planlagt.

Kort om min sykdomshistorie
Det hele begynte med utmattelse og hodepine. Et halvt år senere fikk jeg kyssesyken. Høsten 2012 fikk jeg diagnosen M.E. (Myalgisk Encefalopati/Postviralt utmattelsessyndrom/Kronisk utmattelsessyndrom).
Det har skjedd mye de siste fem årene. I starten av sykdommen ble jeg gradevis verre (husker veldig lite, men husker jeg hadde vondt). Jeg har måtte si fra meg ansvar i menighet og utsette skolegang. Familie og venner har nok også merket på et eller annet tidspunkt at sykdommen har påvirket meg.
Om folk spør meg i dag hvordan det går med meg, så liker jeg å si at jeg har blitt bedre, men vet jeg vet ikke alltid om jeg tror på det selv.

...

Jeg har lyst til å blogge for å se om jeg muligens klarer å få frem hva jeg skulle ønske jeg sa til Petra* da jeg snakket med henne forrige uke. (*En eller annen person jeg har snakket med i det siste). Min konsentrasjon og hukommelse dro på ferie for ei god stund siden, de ringer av og til, men sjeldent når jeg trenger det (som f.eks. i samtale med folk jeg ikke kjenner). Om jeg er flink så kommer det et innlegg allerede neste mandag. Wish me luck! 
Jeg vil på forhånd beklage min uperfekte rettskriving.

Emner (coming up!)
  • Tro
  • "Gode råd"
  • Takknemlighet
  • Hva som er flaut
  • Hvorfor jeg måtte akseptere min nye tilværelse som syk, og hvorfor jeg enda tror på helbredelse
Andre forslag kan legges igjen som en kommentar.

Snakkes!