mandag 15. juni 2015

Skal vi ikke elske vår neste i kommentarfelt?

Tømmer en boks med mokkabønner mens jeg sitter og ser på Doctor Who videoer på YouTube. Jeg trenger noen ekstra hviledager, og mandag er som regel en av dem. Jeg har ligget lenge i senga, jeg har spist, jeg har vært nede på kiosken og spist is med ei venninne, jeg har vært en liten tur på butikken og jeg har begynt på flere vanskelige blogginnlegg. Når jeg tenker meg om, så har jeg gjort ganske mye i dag.

Mulig jeg skriver dette først og fremst til meg selv. Som sagt så har jeg har begynt på flere vanskelig blogginnlegg. Et av dem handler om noe som har vært fremme i median i det siste. Jeg har problemer med å samle tankene mine rundt emne og å formulere meg riktig. Til nå har jeg latt være å skrive i kommentarfelt, og jeg har holdt munn i sosiale situasjoner. For å være helt ærlig så ønsker jeg å forsvare begge sidene. Jeg har ikke lyst til å bruke navnene på disse personen det handler om, det er ikke viktig. Det vil si, disse personene er like viktige og verdifulle som deg og meg, men det er emne rundt jeg ønsker å snakke om.
En artist valgte å spille inn en musikkvideo i en kirke. Det er ikke første gang dette skjer. Det var en sex-scenen som fikk følelser i sving. Jeg vet at det er folk som liker provoserende kunst og har et annet syn på kirken enn hva jeg har, men jeg lurer også på om det er noen som syntes denne delen av filmen var OK fordi den var "pro" homofili. Jeg syntes homofili delen er ekstra vanskelig, fordi de som likte denne videoen henger seg bare opp i nettopp dette, mens folk som meg henger meg mer opp i sex foran et alter delen (selv om jeg tror homofili er synd. Jeg tror også sex før ekteskap og løgn som synd. I'm not without sin). Jeg må innrømme jeg ble litt paff når jeg leste om dette. En ting er verden rundt, men Guds hus... Det er Guds hus.
En annen mann valgte for et par uker siden å stå frem som en kvinne. Begge disse sakene vekker opp mye følelser i folk. Det er en del som syntes dette var galt, unaturlig og syndig. Kommentarfelt har eksplodert, og noe i meg får meg til å lese gjennom flere av kommentarene, selv om jeg vet at selv tanker og meninger jeg selv har blir spyttet ut på en stygg måte.
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele dine sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." -Matteus 22:37-39
Vi er kalt til å elske. Hvem er vi til å kaste steiner på disse menneskene. Jeg jobber hardt for å ikke bli som en fariseer. Jeg vet ikke helt hvor balansen går mellom å fortelle hva sannheten er (hva Bibelen sier) og det å rakke ned på folk. Jesus har kalt meg til å elske mine medmennesker. Jo mer tid jeg bruker sammen med Jesus, jo mer elsker jeg mennesker rundt meg, de som er gode mot meg, de som ikke er fullt så gode mot meg og mennesker jeg ikke kjenner. Kan vi ikke alle bare holde hender mens vi løper gjennom livet? Vi skal stå opp for det vi tror på, men husk: Be slow to anger.
Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. -Jakob 1:19
Jeg vet det er en ting fra forrige tiår om ikke det var mer en 90-talls ting, men "What would Jesus do?". Vi kan også tenke "What would Jesus say?". Ville Jesus ha kommentert på denne statusen og hva ville han har skrevet? Jeg har ingen svar, men jeg har bare blitt så full av medfølelse for mennesker på begge sider av disse sakene. I'm not any better than all the angry people in the comment sections, jeg har selv vært sint. I've been sitting pretty till now. Dette er hva jeg klarte å si om sakene. Thanks for listening. Jeg skal snart lære meg norsk.

Love
Tante Maia


Det er godt mulig mine ukentlige blogginnlegg uteblir de neste 2-3 ukene. I'll keep you posted!

Twitter og Instagram:
@marylatveit

Snakkes

mandag 8. juni 2015

I'm a little more than useless

Fordi pølse og søtpotetstappe
Kakerøre på kjøkkenskapene, støvete leilighet og en full skittentøyskurv. En stykk perfeksjonist er litt frustrert på seg selv og kroppen sin. 

Det er mandag, jeg har vasket klær og jeg har spist (mer en hva som er på bilde, mamma). Jeg kan ikke annet enn å være fornøyd.

Det er ikke alltid disse blogginnleggene blir så veldig lange. Noen dager er hode veldig tomt, selv om jeg prøver å fulle det opp med fine ting.
Jeg har det fint, jeg er ganske glad til å være ei jente som hele tiden skulle ønske hun kunne ha gjort mer.

Håper du får ei fin uke!
Snakkes :-)

PS. Trenger du en klem? Har du ikke tilgang til meg eller noen andre akkurat nå?
Solution (løsning): http://thenicestplaceontheinter.net/


...............................................................................................................................
Når man bruker gratis versjonen av Spotify, så kan hva som helst skje
En sang Spotify la til en av mine spillelister:


mandag 1. juni 2015

Når jeg sluttet å be om at Gud skulle helbrede meg


"Live a little," tenkte jeg da jeg begynte på en ny Jelly Bean før jeg var ferdig med den forrige. THIS IS MY LIFE. You're welcome!

Det har vært en lang helg, men det er godt å ha noe å gjøre. Jeg fikk lov til å delta i en vielse på lørdag hvor jeg akkompagnerte min søster som hadde en solosang.
GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN PÅ ETTERSKUDD MARIANNE OG TOM INGE!
Søndag var hviledag, og for første gang på lenge var jeg hjemme hele dagen. Det var ikke noe gøy å hoppe over formiddagsmøte i kirka, men heldigvis fikk jeg litt følelsen av å være hjemme i menigheten min ved å høre på tale fra et tidligere møte. 
(Link til taler: https://soundcloud.com/filadelfiakirken-lyngdal).

I dag er det 1. juni folkens! Været klarer ikke helt å bestemme seg virker det som, og det klarer ikke jeg heller. Jeg har kjempe masse å dele, men å oversette det til ord kan ta litt tid. Jeg vil likevel gjøre et forsøk, so her we go.
Jeg så dette bilde på internett her om dagen, og tenkte: Ehm... Ja!? For ei stund tilbake besøkte jeg Rest Ministries sine sider. Jeg klarer ikke helt forklare hva Rest Ministries er, men det jeg leste handlet om det å være en syk kristen og det å være syk i en menighet. Jeg klarer ikke å finne igjen artikkelen jeg leste, men det fikk meg likevel til å tenke videre rundt temaet. Det er ikke alltid det er like lett å være kronisk syk, man vet ikke når man blir frisk eller om man blir frisk.
Jeg tror på helbredelse, selv om jeg ikke har sett de største underene. Det handler ikke om hva jeg har sett, selv om jeg gjerne skulle ha sett blinde få synet tilbake, lamme gå og døde stå opp igjen. Jeg TROR.
Selv om jeg tror på helbredelse, og tror på at jeg en dag skal bli fri min sykdom, så har jeg sluttet å be Gud om å helbrede meg. Først sluttet jeg å be om helbredelse for ikke å bli skuffet etter å ha vært syk i hva som da føltes som en evighet, men nå ber jeg om noe jeg synes er enda viktigere. Jeg ber om at Gud skal bruke meg akkurat der hvor jeg er. Det skal sies at jeg enda sier ja til forbønn, og at jeg enda venter, men nå ber jeg i forventning om at Gud skal gi meg stryken jeg trenger til hva han vil bruke meg til.
Noen dager er det vanskelig å forstå hvordan jeg kan bli brukt av Gud. Noen dager forlater jeg ikke leiligheten min. Noen dager forlater jeg ikke sengen min. Jeg er langt i fra hva man gjerne kaller "en perfekt kristen" som kneler ned for Gud hver morgen (jeg skulle ønske jeg var det). Av og til blir jeg mer opptatt av omstendighetene, og til ser jeg altfor mye på Doctor Who.
Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.Galaterne 2:20 
Herren er min, jeg mangler ingenting.Salme 23:1
Da jeg var en ung tenåring ble jeg spurt hvorfor jeg alltid var så glad, etter jeg hadde vært syk i 2-3 år fikk jeg beskjed om å smile mer. Hva har skjedd med meg? Nei, det var ikke det jeg skulle snakke om nå. Jesus er viktig! Mennesker trenger å møte ham. Lys og salt i verden, sa du? Hvordan Jesus skal bli synlig ved hjelp av meg, synes jeg noen ganger kan virke ganske så vanskelig, men så kommer jeg på at Jesus lever i meg. Derfor kan han bruke meg, og om han trenger at jeg bevege meg, så regner jeg med at han fyller på bensin.

Gud kan bruke meg.
Gud kan bruke deg.
The End

Jesus, her er jeg, send meg
Jesus, her er jeg, send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus, her er jeg, send meg
- Arnold Børud
........................................................................................
Måtte bare legge til denne videoen også.
Takk, Internett!


Snakkes