Når jeg sluttet å be om at Gud skulle helbrede meg

"Live a little," tenkte jeg da jeg begynte på en ny Jelly Bean før jeg var ferdig med den forrige. THIS IS MY LIFE. You're welcome!

Det har vært en lang helg, men det er godt å ha noe å gjøre. Jeg fikk lov til å delta i en vielse på lørdag hvor jeg akkompagnerte min søster som hadde en solosang.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN PÅ ETTERSKUDD MARIANNE OG TOM INGE!

Søndag var hviledag, og for første gang på lenge var jeg hjemme hele dagen. Det var ikke noe gøy å hoppe over formiddagsmøte i kirka, men heldigvis fikk jeg litt følelsen av å være hjemme i menigheten min ved å høre på tale fra et tidligere møte. 

(Link til taler: https://soundcloud.com/filadelfiakirken-lyngdal).

I dag er det 1. juni folkens! Været klarer ikke helt å bestemme seg virker det som, og det klarer ikke jeg heller. Jeg har kjempe masse å dele, men å oversette det til ord kan ta litt tid. Jeg vil likevel gjøre et forsøk, so her we go.

Jeg så dette bilde på internett her om dagen, og tenkte: Ehm... Ja!? For ei stund tilbake besøkte jeg Rest Ministries sine sider. Jeg klarer ikke helt forklare hva Rest Ministries er, men det jeg leste handlet om det å være en syk kristen og det å være syk i en menighet. Jeg klarer ikke å finne igjen artikkelen jeg leste, men det fikk meg likevel til å tenke videre rundt temaet. Det er ikke alltid det er like lett å være kronisk syk, man vet ikke når man blir frisk eller om man blir frisk.

Jeg tror på helbredelse, selv om jeg ikke har sett de største underene. Det handler ikke om hva jeg har sett, selv om jeg gjerne skulle ha sett blinde få synet tilbake, lamme gå og døde stå opp igjen. Jeg TROR.
Selv om jeg tror på helbredelse, og tror på at jeg en dag skal bli fri min sykdom, så har jeg sluttet å be Gud om å helbrede meg. Først sluttet jeg å be om helbredelse for ikke å bli skuffet etter å ha vært syk i hva som da føltes som en evighet, men nå ber jeg om noe jeg synes er enda viktigere. Jeg ber om at Gud skal bruke meg akkurat der hvor jeg er. Det skal sies at jeg enda sier ja til forbønn, og at jeg enda venter, men nå ber jeg i forventning om at Gud skal gi meg stryken jeg trenger til hva han vil bruke meg til.
Noen dager er det vanskelig å forstå hvordan jeg kan bli brukt av Gud. Noen dager forlater jeg ikke leiligheten min. Noen dager forlater jeg ikke sengen min. Jeg er langt i fra hva man gjerne kaller "en perfekt kristen" som kneler ned for Gud hver morgen (jeg skulle ønske jeg var det). Av og til blir jeg mer opptatt av omstendighetene, og til ser jeg altfor mye på Doctor Who.

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.Galaterne 2:20 

Herren er min, jeg mangler ingenting.Salme 23:1

Da jeg var en ung tenåring ble jeg spurt hvorfor jeg alltid var så glad, etter jeg hadde vært syk i 2-3 år fikk jeg beskjed om å smile mer. Hva har skjedd med meg? Nei, det var ikke det jeg skulle snakke om nå. Jesus er viktig! Mennesker trenger å møte ham. Lys og salt i verden, sa du? Hvordan Jesus skal bli synlig ved hjelp av meg, synes jeg noen ganger kan virke ganske så vanskelig, men så kommer jeg på at Jesus lever i meg. Derfor kan han bruke meg, og om han trenger at jeg bevege meg, så regner jeg med at han fyller på bensin.

Gud kan bruke meg.
Gud kan bruke deg.
The End

Jesus, her er jeg, send meg
Jesus, her er jeg, send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus, her er jeg, send meg
- Arnold Børud

........................................................................................

Måtte bare legge til denne videoen også.
Takk, Internett!

Snakkes