Du er underfullt laga

God dag og velkommen til min skrivetrening!
Jeg har nettopp begynt å høre på det nye albumet til Rend Collective. Det er kjempe bra! Du bør virkelig høre det. Om du ikke har hørt om dem før, så kan jeg fortelle deg at de er et litt annerledes lovsangsband fra Nord-Irland. De kaller seg for et celebration band. Er ikke det kult? Vil du vite mer for du nesten sjekke dem ut selv. Her er en sang fra det nye albumet.

I dag ville jeg skrive i-bitte-litt om mitt forhold til kroppen min. Jeg er av den typen jente som hver gang hun står foran speilet så endrer hun mening angående utseende sitt. Noen dager ser jeg bare sliten ut, og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, mens andre dager ser jeg mer våken ut og det er humøret som bestemmer hvordan jeg selv mener jeg ser ut (negativt og positivt). Nå er ikke bare utseende det jeg tenker på. Jeg har lenge hatt et elsk-hat-forhold til en kropp som ikke oppfører seg som jeg vil at den skal, og nå er ikke det noe noen kan bestemme. Jeg tror ingen av oss liker å være syke. Vi har så mye vi skal få gjort, og også ting vi har veldig lyst til å gjøre. Vanligvis når jeg blir syk, så ligger jeg hjemme til jeg blir frisk, både fordi det kan være meget ubehagelig til nærmest umulig å komme seg ut og fordi jeg ikke vil smitte andre. Men når man blir kronisk syk, så kan man ikke vente på at det skal gå over. Noen/jeg kan med gjevne mellomrom bli fylt med en frustrasjon man ikke helt aner hvor man skal gjøre av.

Skal jeg bli sint på kroppen min som er teit?
Skal jeg bli sint på en sykdom (det er jo ikke en person)?
Skal jeg bli sint på Gud? 

Kroppen min blir en del av livet jeg helst ikke vil ha noe med å gjøre, men jeg kan liksom ikke legge den fra meg noen sted, selv om jeg av og til har veldig lyst til det. Jeg har til en viss grad respekt for kroppen min, den er tross alt en gave jeg har fått, men hva skal jeg gjøre med en gave jeg ikke klarer å bruke til hva jeg vil. Hva jeg vil? Nå vet jeg innerst inne at "hva jeg vil" ikke er det viktigste her i verden. Jeg har en far i Himmelen som vet så mye bedre enn meg om hva jeg bør gjøre, han vet så mye bedre enn meg hva som gjør meg glad og hva som gjør andre glade, for ikke å glemmer hvordan vi kan brukes til å vinne flere mennesker med oss til Himmelen. Det vil jeg være med på!
Jeg er underfullt laget, sier Salme 139:14. Det står også at jeg er skapt i Guds bilde, pluss mange andre fine ting. Nå tror jeg ikke disse skriftstedene kun handler om kroppen, som kun er en del av menneske, men kroppen er likevel en gave jeg har fått. En ganske fin gave er den også (iallfall din;). Kroppen min er kanskje den gaven jeg har kritisert mest, men jeg har nettopp begynt å elske den for alt det den er. Det er en veldig fin oppfinnelse (av Gud). Vi kunne liksom ikke gjort noe uten dem. Jeg har tidligere sagt at om Gud trenger at jeg er frisk, så vil han gjøre meg frisk. Nå skal det sies at han nok strengt tatt ikke trenger meg, men at han ønsker å bruke meg (og deg, fordi han elsker oss). Nå tror jeg heller ikke at han ønsker at noen skal være syke, men hvorfor han ikke bare gjør alle friske er noe vi får spørre ham om i Himmelen. Det skal sies at vi lærer mye i livets stormer, og sykdom kan helt klart være en eller flere av disse stormene, det er kanskje først i ettertid av disse stormene at vi virkelig forstår hva vi har lært. I noen tilfeller kan det ta litt tid før takknemligheten kommer. For min del så må jeg lære meg å være takknemlig for hva jeg har lært på tross av hva jeg nettopp var gjennom.
Tilbake til kroppen min. En av grunnen til at jeg liker kroppen min er fordi jeg vet det er en gave. Gud tenkte på meg før noen andre tenkte på meg. Alt som ikke er perfekt er verktøy Gud kan æres gjennom. Gjennom våre svakheter har han mulighet til å vise sin styrke.

Therefore, I urge you, brothers and sisters, in view of God's mercy, to offer your bodies as a living sacrifice, holy and pleasing to God - this is true worship. -Romans 12:1

Snakkes.

PS. Jeg vil bare si til deg som ikke liker utseende ditt at du er vakker. Ikke tenk på hva media fremstiller som skjønnhet. Du er helt unik, og det er ikke noe negativt med det.