fredag 16. oktober 2015

Jeg forsvant, men jeg forsvant ikke

Mobiloppdatering:
Jeg får til det meste. Problemet er at når jeg kommer hjem og puster ut, så føler jeg meg helt elendig. Det går relativt bra med litt ekstra søvn og litt ibux, men klarer likevel å bli litt fortvila på den korte stunden. Det som er bra er at jeg kan finne glede i de mest bisarre ting. Jeg smilte fra øre til øre her om dagen fordi jeg hadde en full pakke med tamponger i hus. (Er det sånne ting man egentlig ikke skal si?) Bare det å være ute av leiligheten løfter på humøret (men sliter ut både kroppen og hodet). Nå sitter jeg oppe hos mamma og pappa etter endt arbeidsuke (litt arbeid, litt trening og mye soving). Jeg kjenner en lettelse når jeg tenker på helga, på samme tid som jeg vet at den kan bli vel så tung om jeg ikke passer på. Om jeg bare kunne tatt en ferie fra kroppen min. Nei, nå har jeg ikke lyst til å sitte å sutre på bloggen her, det gjør jeg nok i mitt eget hode. Det er godt det ikke er noen andre som trenger å bo med meg. Jeg må lære meg å holde litt av sutringen tilbake. 

Håper du har hatt ei god uke! 
Du må ha ei god helg!
Været forvirrer meg. Ullstrømpebukser og ullgenser går av og på.
Når det plutselig er 27 grader i leiligheten.
Gleden i øynene mine når jeg har holdt meg våken til 21-nyhetene.
Let's stay warm!

God bless you!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar