tirsdag 24. november 2015

Jeg er takknemlig for alt som er fint og litt til

På torsdag er det Thanksgiving og i den anledning så prøver jeg å tenke litt ekstra over hva jeg er takknemlig for i år.

Jeg fikk min egen leilighet i år. Tok offisielt over leiligheten i Januar i år. Det er veldig fint å bo alene.
Jeg fikk reise til USA i sommer, noe som var pretty awesome. Cali for life!
 Første stopp var McDonald's. Ups...
Jeg liker disse folka! Til venstre i rammen er noen fra Dooman-familien som vi bodde hos i California. I miss them!
 Far er best!
Filadelfia Lyngdal! Dåp på Dåreid.
Jeg liker å ha te-besøk selv om jeg får litt panikk om leiligheten ikke har blitt ryddet eller vasket så godt som jeg skulle ønske på forhånd. Tea buddies for life (you should know who you are)!
Jeg liker Lyngdal...
 og årstider!
Julemusikk 
Pakking av gaver 
Mye lys 
Mye kos
Jeg er takknemlig for livet, selv om det er tungt.
Jeg er takknemlig for alt jeg tilegner meg av livsvisdom, selv om det kommer gjennom prøvelser.
Jeg er takknemlig for kroppen min, selv om den ikke alltid er så god.
Jeg takknemlig for leiligheten min, selv om den er i tredje etasje.
Jeg er takknemlig for folk, selv om jeg ikke alltid orker å være med dem.
Jeg er takknemlig for familien min, selv om de kan være litt bråkete og masete. (Dere er snille og gode også!)
Jeg takknemlig til Gud, selv om jeg ikke alltid kan kjenne hans nærvær eller se hva han gjør.

Mine brødre, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for prøvelser, for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe. -Jakobs brev 1,2-3

Det er lett å være takknemlig for fine og gode ting som regnbuer, mamma og gode klemmer.
Jeg øver meg enda på å være takknemlig for hva jeg har lært av både små og store prøvelser i livet, det er veldig fint når jeg klarer det en gang i blant. Så.... Det må vi fortsette med.

Ciao

mandag 16. november 2015

Det fineste stedet på denne jord (for øyeblikket)

En fredag formiddag.
Toalettet på Sørlandsbadet er det fineste stedet på denne jord. Svakt lys og en dør du kan låse er drømmen. Det er et meget fint sted å henge etter å ha tvingt seg selv på trening. Du kan til og med sitte litt i mørket om du ønsker det. Det eneste du trenger å gjøre er å sitte stille og venter lenge nok. Har jeg sagt at det er fint her? Alt er fint om du skrur ned lyset litt. Det er herlig å finne steder du kan trekke deg tilbake og være alene. Selv om det er et toalett, så har jeg overbevist meg selv om at dette er et rent og pent sted jeg kan henge. Det er fint!
Det går an å få nok av å sitte på et flisegulv... Men jeg tør ikke gå ut, da noen har en lang samtale rett utafor døra. Hva kommer de til å tenke om meg etter å ha hengt her så lenge. Jeg har det fint da. Jeg sitter her i mørket.

Stusselig? Nei, oppfinnsomt er det.
Ellers har jeg det fint?
Hvordan har du det?

Mi prekast :-)

tirsdag 10. november 2015

Engler daler ned i skjul

Når jeg er syk så går jeg rundt i leiligheten min og tar bilder av engler.
(Med mobilkamera i dårlig lys)

God Jul!

"Stemningsbilder": Velkommen vinter, velkommen basselusker.

Snakkes.

tirsdag 3. november 2015

Please don't notice me

Vi har alle noen dager vi helst ikke vil møte folk, dager som av ulike grunner er tøffere enn andre dager. Jeg hadde en av disse dagene forrige torsdag, og da passet det meg midt på kneet at jeg måtte en tur på butikken. Bare det å motivere seg selv til å gå ut var vanskelig, men mat må man jo ha sier mamma.
Jeg klarte omsider å komme meg ut døra, og det første jeg ble møtt av var en bråkende søppelbil. Akkurat da var det ingenting jeg ønsket mer enn å komme meg inn igjen og gråte, men jeg fortsatte å gå. Jeg måtte jo ha mat, det sier mamma er viktig. Veien bort til nærmeste butikk er ikke lang, men det føltes som en dagsmarsj. Med bustete hår og mørker ringer under øynene spaserer jeg bortover gata. Jeg følte meg så sett, på samme tid som jeg ikke følte at jeg var helt tilstede. Et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde fått i meg noe eller drukket noe jeg ikke burde (sier jenta som ikke drikker).
Jeg kommer omsider til butikken. En butikkansatt smeller noen handlekurver opp i hverandre i det jeg kommer inn, og jeg vurderer igjen et lite sekund på om jeg bare skal gå hjem. Frem til dette tidspunktet hadde jeg klart å unngå øyekontakt med alle jeg gikk forbi (noe som føltes som en liten seier), men i butikken møtte jeg kjentfolk og prøvde å smile så godt jeg kunne. Jeg stresset med å komme meg ut, men endte opp med å gå noen ekstra runder rundt i butikken. Jeg ble flau over alt som hadde med denne "utflukten" å gjøre. Lettelsen over å komme hjem igjen var stor, helt til jeg kom på at jeg jo også måtte mate meg selv. Det var bare en sånn en dag. Takk og lov for en god seng og en god familie jeg kan drive telefonterror mot. Takk.

God Jul!
Snakkes.