tirsdag 23. februar 2016

Dusjing og lovsang og sånt.

Å sette det å dusje som sitt første mål for dagen er ikke alltid en god ide. Det at jeg i det hele tatt kom meg ut av senga i dag er et lite mirakel. Første målet for dagen endret seg etterhvert til sjokolade.
Men når jeg først sto opp i dag, så gjorde jeg noe smart noe. Det første jeg gjorde var nemlig å sette på lovsang i stua. Hele atmosfæren i min lille leiligheten ble snudd om. Jeg har hatt et heller rart forhold til lovsang en stund nå. Musikken var ikke spennende nok. Er en mandolin for mye å spørre om? Nå derimot så har jeg på lovsang hver dag. Lovsang er så mye større og bedre enn hva (bare) musikk er (og jeg elsker musikk). Jeg trengte bare en liten reminder.

P.S. Jeg sier ikke at det ikke finnes mye bra lovsangsMUSIKK, for det gjør det. 

O come to the altar
The Father's arms are open wide
Forgiveness was bought with
The precious blood of Jesus Christ

Leave behind your regrets and mistakes
Come today there's no reason to wait
Jesus is calling
Bring your sorrows and trade them for joy
From the ashes a new life is born
Jesus is calling

onsdag 17. februar 2016

You are the sunshine on rainy days


Noen dager er det ikke annet å gjøre enn å passe på at man får i seg mat og drikke. Dagens seier er å forflytte seg fra senga til sofaen. Hurra! På slike dager er det ikke annet å gjøre enn å prøve å la være å tenke på ting man burde gjort, men heller fokusere på hvor koselig det kan være å ha en sofa-dag.
Jeg har det ganske så koselig i dag. Dagens mål er å ikke bare se på Doctor Who.
See ya.

P.S. Thank God for something

 


tirsdag 2. februar 2016

Irriterer meg selv med positive formuleringer

Jeg begynte å skrive dagbok for ei lita stund siden, og hva jeg har lært er at jeg klarer å irritere meg selv med mine egne overdrevne positive formuleringer. En dag kan ha vært kjempe tøff, men likevel så skriver jeg ned alt positivt jeg klarer å presse ned på papiret. Det høres jo bra ut. Kanskje jeg bare må bestemme meg for at det er bra, eller? Ja. Akkurat nå føles det bedre at det kommer fra meg selv enn fra andre, men av og til så har jeg nok hatt godt av at andre hjelper meg å holde hode oppe. Det er likevel ikke alltid at det passer like godt å være super positiv med noen som har det vondt. Om bare jeg (selv) kunne ha blitt flinkere til å snakke mindre, og heller prøve å vise støtte og kjærlighet. Jeg skal også prøve å slutte å bli frustrert av andres velmenende ord (siden jeg likedan).

"Gode dager" høres ut som sukkerspinn, regnbuer og solskinn.
Hard dag - God te

Jeg er forvirra...
Nå skal jeg slappe av litt mens jeg hører på denne sangen. Snakkes :-)