Jeg begynte å skrive dagbok for ei lita stund siden, og hva jeg har lært er at jeg klarer å irritere meg selv med mine egne overdrevne positive formuleringer. En dag kan ha vært kjempe tøff, men likevel så skriver jeg ned alt positivt jeg klarer å presse ned på papiret. Det høres jo bra ut. Kanskje jeg bare må bestemme meg for at det er bra, eller? Ja. Akkurat nå føles det bedre at det kommer fra meg selv enn fra andre, men av og til så har jeg nok hatt godt av at andre hjelper meg å holde hode oppe. Det er likevel ikke alltid at det passer like godt å være super positiv med noen som har det vondt. Om bare jeg (selv) kunne ha blitt flinkere til å snakke mindre, og heller prøve å vise støtte og kjærlighet. Jeg skal også prøve å slutte å bli frustrert av andres velmenende ord (siden jeg likedan).
"Gode dager" høres ut som sukkerspinn, regnbuer og solskinn.
Hard dag - God te
Jeg er forvirra...
Nå skal jeg slappe av litt mens jeg hører på denne sangen. Snakkes :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar