tirsdag 26. januar 2016
Du skal få låne blinklysene, Gud.
Kjære Gud
Du er ganske heldig du. I bilen min får du lov til å sitte fremme i passasjersete. Jeg kommer nok ikke til å høre på alle dine råd når det kommer til kjøringen min. Jeg har tross alt ganske god kontroll. Om du vil, så kan du få lov til å styre blinklysene, men vent nå til jeg sier i fra hvilken vei vi skal kjøre. Jeg tror du vil like planen min, men i frykt for at du vil lede meg inn på veier jeg aldri har kjørt før (noe som er litt skummelt), så spør jeg deg ikke om hjelp til å finne frem. Det greieste er i grunnen å følge etter de andre bilene, tror jeg. Kanskje den hvite bilen skal rett vei? Det er så koselig å ha deg med på lasset. Jeg føler meg liksom så trygg når jeg vet at du er med. Før vi begynner å kjøre, så vil jeg bare si i fra at jeg sannsynligvis vil klare dette på egenhånd. Jeg har tross alt ganske god kontroll når det kommer til å kjøre bil.
Med vennlig hilsen
Maria
Jeg satt her å leste Bibelen i går kveld, og synes det var ganske så interresant bare det å lese om Gud. Da jeg lukket igjen Bibelen så la jeg merke til hvor fornøyd jeg var med forholdet mitt til Gud, før det plutselig gikk en bitteliten alarm oppe i hode mitt. (Ja, den var bitteliten). -Er du ikke tørst, Maria? tenkte jeg.
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men akkurat som at livet kan være litt av en berg- og dalbane inn i mellom, så kan også troa vår og vårt forhold til Gud gå både opp og ned. Det ene sekundet er du i fyr og flammer og i det neste er du nesten utbrent (om du ikke er helt utbrent). Noen dager er det lett å prate til Gud, mens andre dager kan det føles som en kamp bare det å sette seg ned med Bibelen. For meg er det nå sånn. Noen dager er det akkurat som om det er noen tunge vekter på Bibelen, noe som gjør den så himla tungt å åpne den.
Jeg var fornøyd, jeg tvilte ikke på Gud, jeg følte meg trygg og jeg hadde blitt ganske så glad i Bibelen igjen. Men... Jeg hadde ikke lyst til å søke Gud. Jeg hadde ikke lyst på mer av det livet, som jeg vet er det beste på denne jord. Hva var galt med meg? Hva er galt med meg, når jeg ikke klare å gjøre det jeg vet er godt for meg? Jeg vet det er en veldig menneskelig ting å ikke gjøre ting selv om man vet at man har godt av det og/eller trenger det, men jeg klarer ikke å forstå det likevel.
Jeg måtte be (jeg bare måtte), men hva skulle jeg be? Gud er klar, det er jeg som aktivt ikke tar valget om å søke ham. Jeg endte opp med en bønn som handlet om at jeg måtte bli bedre til å gjøre det jeg ikke ville, men som jeg egentlig ville, men var så vanskelig fordi jeg ikke ville, men som jeg ville fordi jeg vet at det er til det beste. Fikk du noe ut av den setningen?
Wish me luck!
"Søk(e) først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." -Matteus 6:33
Jeg/vi slipper å gjøre ting på egenhånd:
"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." -Galaterne 2:20
Det er/blir ikke lett, men det er verdt det.
Jesus er best!
Amen.
Med vennlig hilsen
Maria
Jeg satt her å leste Bibelen i går kveld, og synes det var ganske så interresant bare det å lese om Gud. Da jeg lukket igjen Bibelen så la jeg merke til hvor fornøyd jeg var med forholdet mitt til Gud, før det plutselig gikk en bitteliten alarm oppe i hode mitt. (Ja, den var bitteliten). -Er du ikke tørst, Maria? tenkte jeg.
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men akkurat som at livet kan være litt av en berg- og dalbane inn i mellom, så kan også troa vår og vårt forhold til Gud gå både opp og ned. Det ene sekundet er du i fyr og flammer og i det neste er du nesten utbrent (om du ikke er helt utbrent). Noen dager er det lett å prate til Gud, mens andre dager kan det føles som en kamp bare det å sette seg ned med Bibelen. For meg er det nå sånn. Noen dager er det akkurat som om det er noen tunge vekter på Bibelen, noe som gjør den så himla tungt å åpne den.
Jeg var fornøyd, jeg tvilte ikke på Gud, jeg følte meg trygg og jeg hadde blitt ganske så glad i Bibelen igjen. Men... Jeg hadde ikke lyst til å søke Gud. Jeg hadde ikke lyst på mer av det livet, som jeg vet er det beste på denne jord. Hva var galt med meg? Hva er galt med meg, når jeg ikke klare å gjøre det jeg vet er godt for meg? Jeg vet det er en veldig menneskelig ting å ikke gjøre ting selv om man vet at man har godt av det og/eller trenger det, men jeg klarer ikke å forstå det likevel.
Jeg måtte be (jeg bare måtte), men hva skulle jeg be? Gud er klar, det er jeg som aktivt ikke tar valget om å søke ham. Jeg endte opp med en bønn som handlet om at jeg måtte bli bedre til å gjøre det jeg ikke ville, men som jeg egentlig ville, men var så vanskelig fordi jeg ikke ville, men som jeg ville fordi jeg vet at det er til det beste. Fikk du noe ut av den setningen?
Wish me luck!
Jesus, take the wheel.Konklusjon:
Du må være tørst, Maia!Det er ikke noe enten eller, noe som betyr at de ikke er noe å tape på å:
"Søk(e) først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." -Matteus 6:33
Jeg/vi slipper å gjøre ting på egenhånd:
"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." -Galaterne 2:20
Det er/blir ikke lett, men det er verdt det.
Jesus er best!
Amen.
tirsdag 19. januar 2016
Ommøblere stua - ommøblere hode
Jeg hadde bestemt meg for å ommøblere stua, og på lørdag skjedde det. Sofaen ble snudd inn mot vinduene i stede for å stå mitt i rommet og TV-en ble skudd til sides. Det ble veldig fint, men problemet er at jeg nå sitter en vei jeg ikke er vant til å sitte. Det er nesten som om verden kollapser... Eller kanskje ikke, men det er uvant. Nå som sofaen er flyttet, så føler jeg at jeg må leve annerledes. Kanskje jeg skal lese mer og se mindre på TV. Hva om jeg ikker er så glad i å lese som jeg tror at jeg er? Nå skal jeg gjøre ferdig alle strikke-prosjektene mine, spise sundere, være flinkere til å rydde, begynne å fikse mine egne klær, sove mer, se på 19-nyhetene hver dag, lage min egen sminke, lage mine egne såper, få meg gullfisk (og kalle han Alfred), lære meg å jodle, lære meg å joike, spille tromme på ei bøtte og gå mer med tøfler. Eller? Det er godt mulig at jeg ikke skal gjøre alle disse tingene, men når en ting forandres, føler jeg at mer må forandres på. Kanskje jeg kan bruke denne muligheten (som jeg i grunnen alltid har hatt) til å være flinkere til å be folk på besøk.
Hodet mitt er rart, og jeg synes det er veldig rart om du har lest ned til hit. Du er kul!Vil du komme på besøk og leke med toget mitt?
Jeg har det fint. Har du det fint?
Det er gøy at det tullete hode mitt minner meg på, gjennom alt dette, at Gud er konstant.
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
-Hebreerne 13:8
-Hebreerne 13:8
Det er så sabla godt å vite når hode mitt surrer.
Peace out!
*********************************************************************************
tirsdag 12. januar 2016
This is Danno The Dinosaur
Danno ain't no regular dinosaur. Yes, he is green (like all other dinosaurs?), but he is also paralysed and mute. How is i able to stand, you ask? Well... He's stuffed.
I got him as a Christmas present, which was great. Finally I've got something "living" in my apartment that I can't possibly kill. He doesn't eat or drink, still we have daily tea parties. We've talked about going on an adventure, but neither one of us really move much. We should buy a Vespa! Or maybe not. I'm preparing him for my nephews future visits by screaming, singing, hugging, biting and dragging him around the apartment every other day.
Yes, I need a life.
Takk til Kristine og Viggo for en kjempe koselig gave. Jeg har forresten deres gave her enda.
See ya.
tirsdag 5. januar 2016
Hva jeg ikke skal gjøre i år
Godt nyttår (igjen)! I disse tider hvor flere har startet på sine nyttårsforsetter, så kom jeg på en liste jeg har lest om hva man ikke skal gjøre dersom man er kronisk syk og/eller har kroniske smerte. Jeg har (fritt) oversatt en del av punktet til Toni Bernhard J.D. som har skrevet listen jeg leste på nettsiden Psychology Today.
1. Ikke si JA til en aktivitet om kroppen din sier NEI
"Men det kan jo gå greit", sier du. Det kan være at det har gått en gang, men man kan ikke regne med at en positiv holdning fungerer hver eneste gang. Hukommelsen min jobber i mot meg på dette punktet, fordi jeg så vidt husker hvordan kroppen min reagerte sist jeg ikke hørte på dem (selv om det ikke er lenge siden).
2. Ikke kle deg ukomfortabelt
Jeg synes dette punktet er vanskelig (jeg liker spesielt høyhælte sko), men jeg har blitt flinkere til å ta dette med i betrakting når jeg kjøper nye klær/sko. Føler du deg uvel og/eller har smerter i kroppen allerede, ikke påfør deg selv mer smerte/ubehag
3. Do not "shop 'til you drop"
Det er for friske mennesker sier Bernhard, OK sier jeg. Jeg har blitt stor fan av nettshopping de siste årene.
4. Snakk pent til deg selv
Det er vist flere av oss som bruker styggere ord om oss selv enn hva vi noen gang ville sagt om andre mennesker. Tenk over hva du kaller deg selv.
5. Ikke gi deg selv dårlig tid
Ikke stress unødvendig mye. Om man planlegger det, så er det mulig å ta pauser under morgenstellet.
6. Ikke ta i mot alle velmenende råd
Ikke få dårlig samvittighet for ting du ikke prøver eller har prøvd. Det er mye rart av behandlinger, medisiner og dietter der ute. Du må for all del prøve ut ting, men ikke gå med på en behandling bare for å gjøre vennen til lags.
7. "Ikke ta på andres masker før du har tatt på din egen"
Ikke la det å være der for andre gå på bekostning av din egen helse. Ta vare på deg selv først, det er dumt om du faller om når du tar vare på noen andre.
8. Ikke streb etter å alltid ha det så rent og ryddig hjemme
Ikke få dårlig samvittighet over å ikke alltid ha det rent og ryddig hjemme. Det er selvfølgelig viktig å tenke på hygiene, og om du ikke klarer det så må du heller ikke være redd for å spørre om hjelp.
1. Ikke si JA til en aktivitet om kroppen din sier NEI
"Men det kan jo gå greit", sier du. Det kan være at det har gått en gang, men man kan ikke regne med at en positiv holdning fungerer hver eneste gang. Hukommelsen min jobber i mot meg på dette punktet, fordi jeg så vidt husker hvordan kroppen min reagerte sist jeg ikke hørte på dem (selv om det ikke er lenge siden).
2. Ikke kle deg ukomfortabelt
Jeg synes dette punktet er vanskelig (jeg liker spesielt høyhælte sko), men jeg har blitt flinkere til å ta dette med i betrakting når jeg kjøper nye klær/sko. Føler du deg uvel og/eller har smerter i kroppen allerede, ikke påfør deg selv mer smerte/ubehag
3. Do not "shop 'til you drop"
Det er for friske mennesker sier Bernhard, OK sier jeg. Jeg har blitt stor fan av nettshopping de siste årene.
4. Snakk pent til deg selv
Det er vist flere av oss som bruker styggere ord om oss selv enn hva vi noen gang ville sagt om andre mennesker. Tenk over hva du kaller deg selv.
5. Ikke gi deg selv dårlig tid
Ikke stress unødvendig mye. Om man planlegger det, så er det mulig å ta pauser under morgenstellet.
6. Ikke ta i mot alle velmenende råd
Ikke få dårlig samvittighet for ting du ikke prøver eller har prøvd. Det er mye rart av behandlinger, medisiner og dietter der ute. Du må for all del prøve ut ting, men ikke gå med på en behandling bare for å gjøre vennen til lags.
7. "Ikke ta på andres masker før du har tatt på din egen"
Ikke la det å være der for andre gå på bekostning av din egen helse. Ta vare på deg selv først, det er dumt om du faller om når du tar vare på noen andre.
8. Ikke streb etter å alltid ha det så rent og ryddig hjemme
Ikke få dårlig samvittighet over å ikke alltid ha det rent og ryddig hjemme. Det er selvfølgelig viktig å tenke på hygiene, og om du ikke klarer det så må du heller ikke være redd for å spørre om hjelp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)