Ommøblere stua - ommøblere hode

 Jeg har aldri vært god til å takle forandringer, men noen forandringer takler jeg bedre enn andre. Å pynte til Jul er kjempe koselig, men å ta ned juletreet igjen er verre. Når jeg først har blitt vant til at det står et juletre i stua, så skal det bli tatt ned igjen.
Jeg hadde bestemt meg for å ommøblere stua, og på lørdag skjedde det. Sofaen ble snudd inn mot vinduene i stede for å stå mitt i rommet og TV-en ble skudd til sides. Det ble veldig fint, men problemet er at jeg nå sitter en vei jeg ikke er vant til å sitte. Det er nesten som om verden kollapser... Eller kanskje ikke, men det er uvant. Nå som sofaen er flyttet, så føler jeg at jeg må leve annerledes. Kanskje jeg skal lese mer og se mindre på TV. Hva om jeg ikker er så glad i å lese som jeg tror at jeg er? Nå skal jeg gjøre ferdig alle strikke-prosjektene mine, spise sundere, være flinkere til å rydde, begynne å fikse mine egne klær, sove mer, se på 19-nyhetene hver dag, lage min egen sminke, lage mine egne såper, få meg gullfisk (og kalle han Alfred), lære meg å jodle, lære meg å joike, spille tromme på ei bøtte og gå mer med tøfler. Eller? Det er godt mulig at jeg ikke skal gjøre alle disse tingene, men når en ting forandres, føler jeg at mer må forandres på. Kanskje jeg kan bruke denne muligheten (som jeg i grunnen alltid har hatt) til å være flinkere til å be folk på besøk.

Vil du komme på besøk og leke med toget mitt?

Hodet mitt er rart, og jeg synes det er veldig rart om du har lest ned til hit. Du er kul!

Jeg har det fint. Har du det fint?
Det er gøy at det tullete hode mitt minner meg på, gjennom alt dette, at Gud er konstant.

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
-Hebreerne 13:8

Det er så sabla godt å vite når hode mitt surrer.

Peace out! 

*********************************************************************************