Yo! Ei liste jeg skrev når jeg var sint.

Hver gang jeg prøver å skrive føler jeg det enten blir for mye sykdom ellers så blir det for overflatisk. Likevel så skrev jeg ned litt i dag mens jeg lå i senga og var sint fordi jeg følt meg elendig og ikke orket å reise meg. Here it goes.

Jeg blir sint når jeg ikke finner energien til å reise meg.

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke kan hjelpe til.

Jeg blir frustrert når det er tungt å spise.

Jeg blir lei meg når jeg ikke orker å være med de jeg er mest glad i.

Jeg gråter (og ler) når jeg så vidt kommer meg ut på do.

Jeg blir glad når jeg ser et smil.

Jeg blir glad når jeg treffer familie og venner.

Jeg blir glad når det regner, fordi det betyr at jeg slipper den skarpe sola.

Jeg blir glad når sola titter frem, fordi da slipper jeg å bli våt og kald.

Jeg blir glad når jeg får knekkebrød på døra.

Jeg blir glad når de spiller julemusikk på radioen i oktober.

Jeg blir glad når jeg finner sjokolade i leiligheten min.

Jeg blir glad når jeg kan spise frokost til Nitimen.

Jeg blir glad for invitasjoner fra venner, selv om jeg ikke alltid kan gå.

Jeg blir glad når jeg ser ned i fryseren og ser at jeg enda har et par porsjoner med fryst lapskaus.

Jeg blir glad når barn synger.

Jeg blir glad når jeg kan sitte stille og se andre ha det bra.

Jeg blir glad når jeg kan sitte mellom venner og se dem spille brettspill.

Jeg blir glad når jeg får spise kylling.

Jeg blir glad når jeg tenker på alt jeg har blitt velsignet med.

Jeg blir glad når jeg ser kjærlighet.

Takk Gud!

Facebook gir meg dårlig samvittighet

Facebook er full av "gode" råd. Kostholdsråd, treningstips og diverse behandlinger +++ går jevnlig gjennom news feed-en min. Jeg leser langt i fra alt. Noen artikler motsier til og med hverandre. Hvem orker å lese alt dette. Jeg kommer halvveis ned i artikler og aner ikke hva jeg holder på å lese.

Jeg forsvant ganske nylig ned en LP-spiral (rabbit hole) på Internett. LP, eller Lightning Process som det heter, blir ofte dratt frem i media. Det er bra å både høre og lese at folk har blitt friske. Det har vært flere som har blitt friske fra sykdommen jeg nå har hatt i 6 år. Likevel klarer jeg ikke se håp til meg selv i LP. Jeg blir dårlig av og lese på det. Det er vanskelig å sette ord på det, men dårlig samvittighet og frykt er noen av følelsene jeg kjenner på når jeg leser om LP. Kanskje jeg lurer meg selv, men på dette tidspunktet så er ikke dette noe jeg tør prøve meg på. Fakta er jo at flere har også blitt dårligere av dette kurset, jeg kan ikke se bort i fra det. Jeg har ingenting i mot LP etter hva jeg har lest, men jeg klarer bare ikke gå inn for dette selv. (Maybe later)

Nå er det ikke bare LP som gir meg dårlig samvittighet. I følge Mr Internett så kan jeg også spise meg frisk. Det er mye mat jeg bør få i meg og mye mat jeg ikke burde være borti. NOE MÅ JEG JO SPISE. Jeg trodde det viktigste var at jeg spiste og var glad, men nå skal jeg også overanalysere alt jeg putter inn i munnen. Jeg har ikke den slags energi. På dette tidspunktet så har målet mitt vært å spise, hver dag, helst 3-4 måltider. Jeg gjør med gjevne mellomrom et forsøk på å spise sunt, men noen dager er det vanskelig å få i seg mat som krever noen som helst tilberedning. Bananer er min redning. Slutt å snakk stygt om bananen! Det er min kropp og jeg gjør så godt jeg kan. Vel... Av og til spiser jeg en skje med sukker og det valget kan jeg faktisk ikke forsvare.
Akkurat her skulle jeg begynne å snakke om treningsråd, men hvem har tid til det.

Jeg begynte å lære om nettvett på barneskolen (90s kid) og vet jo egentlig at ikke alt på Internett er til å tro på og at ikke alt gjelder meg, men likevel så har jeg problemer med det. Det føles så personlig når venner og bekjente deler ting på Facebook. Jeg vet jo egentlig at både Facebook og Internett generelt er fullt av usannheter og tull. Kanskje dette er noe jeg bør tenke på oftere. Ikke det at dere deler tull på Internett. Aldri deg. Akkurat nå så trenger jeg en liten pause og det er mulig jeg forsvinner litt bort fra Facebook. Eller... jeg får i hvert fall prøve. Pause fra sosiale medier er alltid en god ting.

Her er forresten min ukeplan.
Jeg ønsker deg en fortsatt fin uke. Gud velsigne deg.

This weeks sound track:

Love

Maria

Et bilde sier mer en tusen ord

Det gjør ikke tegningen min...

Jeg har ikke skrevet noe på en stund, men her er i alle fall kunsten min etter en natt med lite søvn.

Pick me up songs:

Dusjing og lovsang og sånt.

Å sette det å dusje som sitt første mål for dagen er ikke alltid en god ide. Det at jeg i det hele tatt kom meg ut av senga i dag er et lite mirakel. Første målet for dagen endret seg etterhvert til sjokolade.

Men når jeg først sto opp i dag, så gjorde jeg noe smart noe. Det første jeg gjorde var nemlig å sette på lovsang i stua. Hele atmosfæren i min lille leiligheten ble snudd om. Jeg har hatt et heller rart forhold til lovsang en stund nå. Musikken var ikke spennende nok. Er en mandolin for mye å spørre om? Nå derimot så har jeg på lovsang hver dag. Lovsang er så mye større og bedre enn hva (bare) musikk er (og jeg elsker musikk). Jeg trengte bare en liten reminder.

P.S. Jeg sier ikke at det ikke finnes mye bra lovsangsMUSIKK, for det gjør det. 

O come to the altar
The Father's arms are open wide
Forgiveness was bought with
The precious blood of Jesus Christ

Leave behind your regrets and mistakes
Come today there's no reason to wait
Jesus is calling
Bring your sorrows and trade them for joy
From the ashes a new life is born
Jesus is calling

You are the sunshine on rainy days

Noen dager er det ikke annet å gjøre enn å passe på at man får i seg mat og drikke. Dagens seier er å forflytte seg fra senga til sofaen. Hurra! På slike dager er det ikke annet å gjøre enn å prøve å la være å tenke på ting man burde gjort, men heller fokusere på hvor koselig det kan være å ha en sofa-dag.

Jeg har det ganske så koselig i dag. Dagens mål er å ikke bare se på Doctor Who.

See ya.

P.S. Thank God for something

 

Irriterer meg selv med positive formuleringer

Jeg begynte å skrive dagbok for ei lita stund siden, og hva jeg har lært er at jeg klarer å irritere meg selv med mine egne overdrevne positive formuleringer. En dag kan ha vært kjempe tøff, men likevel så skriver jeg ned alt positivt jeg klarer å presse ned på papiret. Det høres jo bra ut. Kanskje jeg bare må bestemme meg for at det er bra, eller? Ja. Akkurat nå føles det bedre at det kommer fra meg selv enn fra andre, men av og til så har jeg nok hatt godt av at andre hjelper meg å holde hode oppe. Det er likevel ikke alltid at det passer like godt å være super positiv med noen som har det vondt. Om bare jeg (selv) kunne ha blitt flinkere til å snakke mindre, og heller prøve å vise støtte og kjærlighet. Jeg skal også prøve å slutte å bli frustrert av andres velmenende ord (siden jeg likedan).

"Gode dager" høres ut som sukkerspinn, regnbuer og solskinn.

Hard dag - God te

Jeg er forvirra...

Nå skal jeg slappe av litt mens jeg hører på denne sangen. Snakkes :-)

Jeg har en gøy kopp

Let's take som pictures.

Du skal få låne blinklysene, Gud.

Kjære Gud

Du er ganske heldig du. I bilen min får du lov til å sitte fremme i passasjersete. Jeg kommer nok ikke til å høre på alle dine råd når det kommer til kjøringen min. Jeg har tross alt ganske god kontroll. Om du vil, så kan du få lov til å styre blinklysene, men vent nå til jeg sier i fra hvilken vei vi skal kjøre. Jeg tror du vil like planen min, men i frykt for at du vil lede meg inn på veier jeg aldri har kjørt før (noe som er litt skummelt), så spør jeg deg ikke om hjelp til å finne frem. Det greieste er i grunnen å følge etter de andre bilene, tror jeg. Kanskje den hvite bilen skal rett vei? Det er så koselig å ha deg med på lasset. Jeg føler meg liksom så trygg når jeg vet at du er med. Før vi begynner å kjøre, så vil jeg bare si i fra at jeg sannsynligvis vil klare dette på egenhånd. Jeg har tross alt ganske god kontroll når det kommer til å kjøre bil.
Med vennlig hilsen
Maria

Jeg satt her å leste Bibelen i går kveld, og synes det var ganske så interresant bare det å lese om Gud. Da jeg lukket igjen Bibelen så la jeg merke til hvor fornøyd jeg var med forholdet mitt til Gud, før det plutselig gikk en bitteliten alarm oppe i hode mitt. (Ja, den var bitteliten). -Er du ikke tørst, Maria? tenkte jeg.
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men akkurat som at livet kan være litt av en berg- og dalbane inn i mellom, så kan også troa vår og vårt forhold til Gud gå både opp og ned. Det ene sekundet er du i fyr og flammer og i det neste er du nesten utbrent (om du ikke er helt utbrent). Noen dager er det lett å prate til Gud, mens andre dager kan det føles som en kamp bare det å sette seg ned med Bibelen. For meg er det nå sånn. Noen dager er det akkurat som om det er noen tunge vekter på Bibelen, noe som gjør den så himla tungt å åpne den.
Jeg var fornøyd, jeg tvilte ikke på Gud, jeg følte meg trygg og jeg hadde blitt ganske så glad i Bibelen igjen. Men... Jeg hadde ikke lyst til å søke Gud. Jeg hadde ikke lyst på mer av det livet, som jeg vet er det beste på denne jord. Hva var galt med meg? Hva er galt med meg, når jeg ikke klare å gjøre det jeg vet er godt for meg? Jeg vet det er en veldig menneskelig ting å ikke gjøre ting selv om man vet at man har godt av det og/eller trenger det, men jeg klarer ikke å forstå det likevel.
Jeg måtte be (jeg bare måtte), men hva skulle jeg be? Gud er klar, det er jeg som aktivt ikke tar valget om å søke ham. Jeg endte opp med en bønn som handlet om at jeg måtte bli bedre til å gjøre det jeg ikke ville, men som jeg egentlig ville, men var så vanskelig fordi jeg ikke ville, men som jeg ville fordi jeg vet at det er til det beste. Fikk du noe ut av den setningen?
Wish me luck!

Jesus, take the wheel.

Konklusjon:

Du må være tørst, Maia!

Det er ikke noe enten eller, noe som betyr at de ikke er noe å tape på å:
"Søk(e) først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." -Matteus 6:33

Jeg/vi slipper å gjøre ting på egenhånd:
"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." -Galaterne 2:20

Det er/blir ikke lett, men det er verdt det.
Jesus er best!

Amen.

 

Ommøblere stua - ommøblere hode

 Jeg har aldri vært god til å takle forandringer, men noen forandringer takler jeg bedre enn andre. Å pynte til Jul er kjempe koselig, men å ta ned juletreet igjen er verre. Når jeg først har blitt vant til at det står et juletre i stua, så skal det bli tatt ned igjen.
Jeg hadde bestemt meg for å ommøblere stua, og på lørdag skjedde det. Sofaen ble snudd inn mot vinduene i stede for å stå mitt i rommet og TV-en ble skudd til sides. Det ble veldig fint, men problemet er at jeg nå sitter en vei jeg ikke er vant til å sitte. Det er nesten som om verden kollapser... Eller kanskje ikke, men det er uvant. Nå som sofaen er flyttet, så føler jeg at jeg må leve annerledes. Kanskje jeg skal lese mer og se mindre på TV. Hva om jeg ikker er så glad i å lese som jeg tror at jeg er? Nå skal jeg gjøre ferdig alle strikke-prosjektene mine, spise sundere, være flinkere til å rydde, begynne å fikse mine egne klær, sove mer, se på 19-nyhetene hver dag, lage min egen sminke, lage mine egne såper, få meg gullfisk (og kalle han Alfred), lære meg å jodle, lære meg å joike, spille tromme på ei bøtte og gå mer med tøfler. Eller? Det er godt mulig at jeg ikke skal gjøre alle disse tingene, men når en ting forandres, føler jeg at mer må forandres på. Kanskje jeg kan bruke denne muligheten (som jeg i grunnen alltid har hatt) til å være flinkere til å be folk på besøk.

Vil du komme på besøk og leke med toget mitt?

Hodet mitt er rart, og jeg synes det er veldig rart om du har lest ned til hit. Du er kul!

Jeg har det fint. Har du det fint?
Det er gøy at det tullete hode mitt minner meg på, gjennom alt dette, at Gud er konstant.

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
-Hebreerne 13:8

Det er så sabla godt å vite når hode mitt surrer.

Peace out! 

*********************************************************************************

This is Danno The Dinosaur

Danno ain't no regular dinosaur. Yes, he is green (like all other dinosaurs?), but he is also paralysed and mute. How is i able to stand, you ask? Well... He's stuffed.

I got him as a Christmas present, which was great. Finally I've got something "living" in my apartment that I can't possibly kill. He doesn't eat or drink, still we have daily tea parties. We've talked about going on an adventure, but neither one of us really move much. We should buy a Vespa! Or maybe not. I'm preparing him for my nephews future visits by screaming, singing, hugging, biting and dragging him around the apartment every other day.

Yes, I need a life.

Takk til Kristine og Viggo for en kjempe koselig gave. Jeg har forresten deres gave her enda.

See ya.

Hva jeg ikke skal gjøre i år

Godt nyttår (igjen)! I disse tider hvor flere har startet på sine nyttårsforsetter, så kom jeg på en liste jeg har lest om hva man ikke skal gjøre dersom man er kronisk syk og/eller har kroniske smerte. Jeg har (fritt) oversatt en del av punktet til Toni Bernhard J.D. som har skrevet listen jeg leste på nettsiden Psychology Today.

1. Ikke si JA til en aktivitet om kroppen din sier NEI
"Men det kan jo gå greit", sier du. Det kan være at det har gått en gang, men man kan ikke regne med at en positiv holdning fungerer hver eneste gang. Hukommelsen min jobber i mot meg på dette punktet, fordi jeg så vidt husker hvordan kroppen min reagerte sist jeg ikke hørte på dem (selv om det ikke er lenge siden).

2. Ikke kle deg ukomfortabelt
Jeg synes dette punktet er vanskelig (jeg liker spesielt høyhælte sko), men jeg har blitt flinkere til å ta dette med i betrakting når jeg kjøper nye klær/sko. Føler du deg uvel og/eller har smerter i kroppen allerede, ikke påfør deg selv mer smerte/ubehag

3. Do not "shop 'til you drop"
Det er for friske mennesker sier Bernhard, OK sier jeg. Jeg har blitt stor fan av nettshopping de siste årene.

4. Snakk pent til deg selv
Det er vist flere av oss som bruker styggere ord om oss selv enn hva vi noen gang ville sagt om andre mennesker. Tenk over hva du kaller deg selv.

5. Ikke gi deg selv dårlig tid
Ikke stress unødvendig mye. Om man planlegger det, så er det mulig å ta pauser under morgenstellet.

6. Ikke ta i mot alle velmenende råd
Ikke få dårlig samvittighet for ting du ikke prøver eller har prøvd. Det er mye rart av behandlinger, medisiner og dietter der ute. Du må for all del prøve ut ting, men ikke gå med på en behandling bare for å gjøre vennen til lags.

7. "Ikke ta på andres masker før du har tatt på din egen"
Ikke la det å være der for andre gå på bekostning av din egen helse. Ta vare på deg selv først, det er dumt om du faller om når du tar vare på noen andre.

8. Ikke streb etter å alltid ha det så rent og ryddig hjemme
Ikke få dårlig samvittighet over å ikke alltid ha det rent og ryddig hjemme. Det er selvfølgelig viktig å tenke på hygiene, og om du ikke klarer det så må du heller ikke være redd for å spørre om hjelp.

I år skal jeg

*Takke mer

*Spise mer (ordentlig mat og ikke bare sjokolade)

Godt nyttår!