Tell me the story like I've never heard before

Julen kan handle om familiekos, gaver, en fin liten historie om Jesus, nisser og reinsdyr. Ja, kanskje kan den også handle om å sette ekstra fokus på å vise godhet mot dem som ikke har det så godt (både i inn- og utland). Det er super bra! Selvfølgelig skal vi være gode mot hverandre. Gud sier vi skal elske hverandre, og han har virkelig peiling på hva som er bra for oss.
Men så er det denne lille fortellinga om Jesus. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre koselig høres Maria og Josefs tur til Betlehem ut. Unge (tenåringen) Maria måtte føde i en stall, og som om ikke det var nok så måtte de flykte med sitt lille barn til Egypt. Man kan lett tenke at det var en unødvendig tøff start for Jesus som valgte å bli menneske.
Gud ble menneske (nedgradering deluxe)! Han som hadde hørt vår gråt, ble et lite barn (what?). Oh LOVE. Rar plan i mine øyne. Perfekt!

Jeg vil igjen lese historien om babyen som frelste meg.

Tell me the story like I've never heard before

Lord remind me
Cause it's Christmas
and I want to remember


God Jul!
xo

12 GRUNNER TIL AT DET ER FINT Å VÆRE SINGEL I DESEMBER

Hurra!! Det er første desember, og det betyr at jeg kan med god samvittighet spise sjokolade hver dag frem til Julaften (adventskalender).

Jeg var innom en artikkel som handlet om x-antall grunner til hvorfor det var fint å ha en kjæreste i vintermånedene. Dette er min liste over hvorfor er fint å være singel på denne tiden av året (just give me this one). Enjoy!

1. Du slipper stresset med å finne en julegave til din kjæreste.
   Finnes det noe vanskeligere enn å kjøpe gave til en kjæreste?
   
2. Du kan kle deg varmt fremfor fint.
   Ja til store stygge ullgensere.
   
   
3. Du kan feire Jul hvor du vil.
   Jeg skal feire med familien min i år igjen! YES! Win!
   
   
4. Du slipper unna x-antall juleselskap.
   Det er noe som heter for mye julemat.
   
   
5. Det er ingenting galt i å se romantiske komedier alene eller med venner.
   Man kan forelske seg i kjekkasen på filmen uten å få dårlig samvittighet (men kleint er det å forelske seg i en karakter som ikke en gang finnes).
   
   
6. Det er veldig koselig å gå gjennom julegater alene.
   Just sayin'
   
   
7. Trenger du kos, så er det som regel flere katter i nærområdet.Det er en klisje, men det er nesten forventet av deg. Kanskje du er en av de heldige som allerede har en katt (eller 14)?
8. Blir du kald, så kjøp ei NY JAKKE.Du trenger ikke en gang å forsvare kjøpet.
   
   
9. Denne meme-en er relevant.
   
   
   https://cdn-webimages.wimages.net/04ebf0fac1b62952010505df9b4bf9d6e65e19.jpg
10. Det gjør ikke noe om du er tonedøv eller forkjøla, du kan likevel synge julesanger av full hals.Det er ikke alltid man orker å høre på sin syke/falske stemme, men man kan om man vil.
    
11. Du trenger ikke en kjæreste for å holde varmen.
    Har du en hund, eller kanskje en kjempe stor katt?
    
12. Du trenger ikke å leke normal.
    
    Men søstra di vil dømme deg... (I know you love me)

God Jul til deg, uansett sivilstatus!

Jeg er takknemlig for alt som er fint og litt til

På torsdag er det Thanksgiving og i den anledning så prøver jeg å tenke litt ekstra over hva jeg er takknemlig for i år.

Jeg fikk min egen leilighet i år. Tok offisielt over leiligheten i Januar i år. Det er veldig fint å bo alene.

Jeg fikk reise til USA i sommer, noe som var pretty awesome. Cali for life!

 Første stopp var McDonald's. Ups...

Jeg liker disse folka! Til venstre i rammen er noen fra Dooman-familien som vi bodde hos i California. I miss them!

 Far er best!

Filadelfia Lyngdal! Dåp på Dåreid.

Jeg liker å ha te-besøk selv om jeg får litt panikk om leiligheten ikke har blitt ryddet eller vasket så godt som jeg skulle ønske på forhånd. Tea buddies for life (you should know who you are)!

Jeg liker Lyngdal...

 og årstider!

Julemusikk 

Pakking av gaver 

Mye lys 

Mye kos

Jeg er takknemlig for livet, selv om det er tungt.
Jeg er takknemlig for alt jeg tilegner meg av livsvisdom, selv om det kommer gjennom prøvelser.
Jeg er takknemlig for kroppen min, selv om den ikke alltid er så god.
Jeg takknemlig for leiligheten min, selv om den er i tredje etasje.
Jeg er takknemlig for folk, selv om jeg ikke alltid orker å være med dem.
Jeg er takknemlig for familien min, selv om de kan være litt bråkete og masete. (Dere er snille og gode også!)
Jeg takknemlig til Gud, selv om jeg ikke alltid kan kjenne hans nærvær eller se hva han gjør.

Mine brødre, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for prøvelser, for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe. -Jakobs brev 1,2-3

Det er lett å være takknemlig for fine og gode ting som regnbuer, mamma og gode klemmer.
Jeg øver meg enda på å være takknemlig for hva jeg har lært av både små og store prøvelser i livet, det er veldig fint når jeg klarer det en gang i blant. Så.... Det må vi fortsette med.

Ciao

Det fineste stedet på denne jord (for øyeblikket)

En fredag formiddag.

Toalettet på Sørlandsbadet er det fineste stedet på denne jord. Svakt lys og en dør du kan låse er drømmen. Det er et meget fint sted å henge etter å ha tvingt seg selv på trening. Du kan til og med sitte litt i mørket om du ønsker det. Det eneste du trenger å gjøre er å sitte stille og venter lenge nok. Har jeg sagt at det er fint her? Alt er fint om du skrur ned lyset litt. Det er herlig å finne steder du kan trekke deg tilbake og være alene. Selv om det er et toalett, så har jeg overbevist meg selv om at dette er et rent og pent sted jeg kan henge. Det er fint!

Det går an å få nok av å sitte på et flisegulv... Men jeg tør ikke gå ut, da noen har en lang samtale rett utafor døra. Hva kommer de til å tenke om meg etter å ha hengt her så lenge. Jeg har det fint da. Jeg sitter her i mørket.

Stusselig? Nei, oppfinnsomt er det.

Ellers har jeg det fint?

Hvordan har du det?

Mi prekast :-)

Engler daler ned i skjul

Når jeg er syk så går jeg rundt i leiligheten min og tar bilder av engler.

(Med mobilkamera i dårlig lys)

God Jul!

"Stemningsbilder": Velkommen vinter, velkommen basselusker.

Snakkes.

Please don't notice me

Vi har alle noen dager vi helst ikke vil møte folk, dager som av ulike grunner er tøffere enn andre dager. Jeg hadde en av disse dagene forrige torsdag, og da passet det meg midt på kneet at jeg måtte en tur på butikken. Bare det å motivere seg selv til å gå ut var vanskelig, men mat må man jo ha sier mamma.
Jeg klarte omsider å komme meg ut døra, og det første jeg ble møtt av var en bråkende søppelbil. Akkurat da var det ingenting jeg ønsket mer enn å komme meg inn igjen og gråte, men jeg fortsatte å gå. Jeg måtte jo ha mat, det sier mamma er viktig. Veien bort til nærmeste butikk er ikke lang, men det føltes som en dagsmarsj. Med bustete hår og mørker ringer under øynene spaserer jeg bortover gata. Jeg følte meg så sett, på samme tid som jeg ikke følte at jeg var helt tilstede. Et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde fått i meg noe eller drukket noe jeg ikke burde (sier jenta som ikke drikker).

Jeg kommer omsider til butikken. En butikkansatt smeller noen handlekurver opp i hverandre i det jeg kommer inn, og jeg vurderer igjen et lite sekund på om jeg bare skal gå hjem. Frem til dette tidspunktet hadde jeg klart å unngå øyekontakt med alle jeg gikk forbi (noe som føltes som en liten seier), men i butikken møtte jeg kjentfolk og prøvde å smile så godt jeg kunne. Jeg stresset med å komme meg ut, men endte opp med å gå noen ekstra runder rundt i butikken. Jeg ble flau over alt som hadde med denne "utflukten" å gjøre. Lettelsen over å komme hjem igjen var stor, helt til jeg kom på at jeg jo også måtte mate meg selv. Det var bare en sånn en dag. Takk og lov for en god seng og en god familie jeg kan drive telefonterror mot. Takk.

God Jul!
Snakkes.

Pause

(Etsy.com)

?

Sortering. Det er hardt å være rastløs og sliten på samme tid.

Jeg forsvant, men jeg forsvant ikke

Mobiloppdatering:

Jeg får til det meste. Problemet er at når jeg kommer hjem og puster ut, så føler jeg meg helt elendig. Det går relativt bra med litt ekstra søvn og litt ibux, men klarer likevel å bli litt fortvila på den korte stunden. Det som er bra er at jeg kan finne glede i de mest bisarre ting. Jeg smilte fra øre til øre her om dagen fordi jeg hadde en full pakke med tamponger i hus. (Er det sånne ting man egentlig ikke skal si?) Bare det å være ute av leiligheten løfter på humøret (men sliter ut både kroppen og hodet). Nå sitter jeg oppe hos mamma og pappa etter endt arbeidsuke (litt arbeid, litt trening og mye soving). Jeg kjenner en lettelse når jeg tenker på helga, på samme tid som jeg vet at den kan bli vel så tung om jeg ikke passer på. Om jeg bare kunne tatt en ferie fra kroppen min. Nei, nå har jeg ikke lyst til å sitte å sutre på bloggen her, det gjør jeg nok i mitt eget hode. Det er godt det ikke er noen andre som trenger å bo med meg. Jeg må lære meg å holde litt av sutringen tilbake. 

Håper du har hatt ei god uke! 

Du må ha ei god helg!

Været forvirrer meg. Ullstrømpebukser og ullgenser går av og på.

Når det plutselig er 27 grader i leiligheten.

Gleden i øynene mine når jeg har holdt meg våken til 21-nyhetene.

Let's stay warm!

God bless you!

Folk råner og jeg drikker te

Jeg sitter her og prøver å forstå hvorfor folk er ute og råner så sent på kvelden. Musikken kan høres langt inn i leiligheten min i det de kjører forbi. Hvor gamle er disse folka? Er det en 18-åring som nylig har fått lappen? Er det en 30-åring? Jeg prøver å ikke bli irritert. De er nok fine folk. Kanskje jeg kjenner dem? De koser seg nok. Klokka er jo ikke ni engang! Jeg er gammel.

Dette er andre dagen jeg holder senga. Jeg ble skikkelig dårlig natt til mandag, men det kjennes bedre nå. Det er vanskelig å vite om jeg har tatt til meg et virus eller om jeg har noen dårlige (ME) dager. Denne gangen skylder jeg på broren min. I love you, bro. Det er nesten litt godt for psyken å feile noe folk kan kjenne seg igjen i.
Nå har jeg har endelig fått laget meg te, så jeg er fornøyd.

Ciao

Happy International Coffee Day!

En dag hvor vi feirer en varm drikke? Hvorfor ikke? Jeg fant meg en stor kopp, og prøver å glemme at jeg ikke tåler kaffe (noe godt). Det er så godt!

Nå skal det sies at det finnes mye viktigere ting i livet enn kaffe, men ettersom jeg har lært meg (og enda jobber med) å finne glede i de små tingene i livet, så velger jeg også å glede meg over kaffe i dag.

Hva gleder du deg over i dag?

Mi snakkes.
God bless you!

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Let's be honest (Det er alltid noen som har det verre)

Pistasjnøtter er vanskelige. Skal man kunne åpne dem med bare hendende? Må jeg få meg en nøtteknekker? Må jeg knekke tennene mine?

Livet er ganske greit å leve når man ikke knekker/skreller pistasjnøtter. Vel... Jeg har ikke peiling på hvordan de siste ukene har vært, men jeg tar til meg alt positivt. I løpet av de siste to ukene har jeg feiret sek bursdager. Det er ganske så koselig det, selv om det betyr noen krasj, men jeg husker jo ikke krasjene mine noe godt uansett. Jeg vet jeg trår vann med gjevne mellomrom, men om det betyr at jeg kan få sett litt mer av livet enn stuen min sine fire vegger, så er jeg ganske så fornøyd.

Nok om meg.

Har du noen gang hørt noen si:

Det er alltid noen som har det verre.

Jeg må innrømme at jeg nok mest sannsynlig har sagt det selv, men kan vi være så snille å slutte å si disse ordene. Når vi ser på nyhetene og ellers hører om hva som skjer rundt om i verden, så er det lett å få dårlig samvittighet for sin egen syting, men det betyr ikke at du bør ta en lærerrolle og lære dette bort til din neste. Med mindre man er et lite barn, så må man nesten finne takknemligheten sin på egenhånd. Det er ikke noe som heter bare diabetes, eller bare en depresjon, eller bare fibromyalgi. Det hjelper ikke å si at du mest sannsynlig ikke kommer til å dø av det. Det hjelper ikke å sammenligne disse sykdommene (og flere) med kreft og fattigdom. Jeg vet du mener godt, jeg vet at jeg mener godt, men etter min erfaring kommer det ikke så mye godt ut av det. Det tolkes som lite forståelse, mangel på respekt og i verste fall så føles det nedlatende. De fleste syke er ikke dumme. De fleste av oss er glade for at vi ikke har fatale sykdommer, men å fortelle syke om deres egen tilstand er rett og slett unødvendig. Kan vi ikke heller minne dem på at vi er glad i dem, at vi tenker på dem og at vi ber for dem. Om du ikke ber så kan du nok også få lov til å krysse fingre og tær for han/hun/dem.
Vi trenger å elske og å bli elsket. Hvorfor tror du Gud kaller oss til å gjøre dette?
Hilsen kronisk syk jente på vegne av alle syke hun noen gang har snakket med og hørt fra om nettopp dette.

Snakkes!
PS. Selvfølgelig så skal vi tenke på og be for alle de som lider rundt om i verden.
.......................................................................................................
Fordi: Når jeg finner musikk så deler jeg den.
Passer den til dagens blogginnlegg: Kanskje litt.

Put your arms around me

Førerkort i valgurna?

Det er mandagmorgen og valgdag. Jeg står opp lenge etter hva jeg hadde avtalt med meg selv kvelden før. Min søster Christina og jeg skal bort å stemme klokken ti (hadde vi tenkt). Det er ikke det fineste været ute, men heldigvis pøser ikke regnet i det jeg går den korte distansen til valglokalet. Jeg er sent ute, men kommer likevel til valglokale før Christina. Hun leter etter lommeboken sin hjemme, mens jeg sitter og ser på hva som for det meste er pensjonister som entrer stemmelokale. En eldre mann roper til meg og spør hvor han skal stemme. Jeg peker på hva som forhåpentligvis er den rette køen. Christina kommer fem minutter senere. "Her passer vi rett inn," sier hun når hun når hun ser alle pensjonistene.

Vi stiller oss i køen for å stemme. Jeg legger alle unødvendige ting som nøkler og lommebok i jakkelomma til Christina, fordi søstre er tross alt mobile vesker (eller var det kjærester?). Uansett... Vi sto i kø, og min første utfordring var da jeg kom inn i stemmeavlukket. Jeg visste hvem jeg skulle stemme på. Problemet var at jeg klarte å løsne pennen i stemmeavlukket fra hyssingen den var knyttet fast i. Jeg følte et visst ansvar for å fikse det. Det tok litt tid (følte jeg), noe som gjorde meg flau (ikke det at det er noe å være flau for). Da jeg endelig kom meg ut fra stemmeavlukket, så måtte jeg velge rett kø. Et lite sekund var jeg helt bortreist og hadde ingen anelse om hvilken bokstav etternavnet mitt begynte på, heldigvis ble jeg pekt bort på rett kø ganske raskt. Han/hun må ha sett valgseddelen min. Plutselig ble jeg fylt med en frykt. En frykt for... En frykt for... Hva om jeg? Hva om jeg mistet førerkortet mitt ned i valgurna? Tenk noe så kjipt. Det sto enda et par personer, inkludert min søster, foran meg på dette tidspunktet. Jeg kunne ikke annet enn å konsentrere meg. "Ikke hold stemmesedlene i samme hand som førerkortet," tenkte jeg. "Kanskje jeg kan gi førerkortet til Christina? Eller... Nei, det er jo legitimasjonen min. Konsentrer deg, Maria!" Og det var nettopp det jeg gjorde. Jeg konsentrerte meg om å ikke kaste førerkortet i valgurna, og det gjorde jeg ikke heller.

The end.

(Sorry)

Du må he ei fortsatt fin uke!

Snakkes!

....................................................................................................................

Dagens radom musikk er ikke så random.

Var å så Watoto i kveld, noe som var helt fantstisk!

Heime.

Jeg startet helgen med å rydde, og ryddig ble det. Endelig! Innerst inne er jeg et ordensmenneske, men det hender jeg skrur det av. Det hender jeg frivillig skrur på en tunnelsyn bare for å komme meg dit jeg må, senga. Nå er det også kjempe koselig å rydde, synes nå jeg. Spesielt gøy er det når man finner minner liggende på bunnen av koffertene som har ligget åpne i gangen i over en måned. Denne gangen fant jeg blant annet kart og billett fra Disney.

Effektivitetens ånd var over meg og jeg fikk også handlet og pakket inn en gave hele én uke før jeg skal i bursdag, og når jeg først var i gang kjøpte jeg også en annen liten gave til verdens beste (You Know Who You Are).

Middag blir det også fremover.

Og siden jeg aldri får invitert deg inn til meg, så kan du likevel få lov til å se hvordan jeg har det (når det er ganske så ryddig).

Noen ganger når jeg spiser alene skjer dette. Han er bare en venn btw.

Du må ha ei fin uke.

"Herren din Gud er i din midte, Han er den Mektige som frelser. Han skal fryde seg over deg med glede. I sin kjærlighet gir Han deg hvile, Han fryder seg over deg med jubel."

-Sefanja 3:17

Snakkes!

........................................................................................

Så langt har Herren hjulpet.

Det er lett å bli frustrert over hva Gud ikke gjør i livene våre,

men jeg er mer bekymret for hva som ville skjedd om han ikke var i livet mitt.

Hva med deg?

Snakkes!

Du er underfullt laga

God dag og velkommen til min skrivetrening!
Jeg har nettopp begynt å høre på det nye albumet til Rend Collective. Det er kjempe bra! Du bør virkelig høre det. Om du ikke har hørt om dem før, så kan jeg fortelle deg at de er et litt annerledes lovsangsband fra Nord-Irland. De kaller seg for et celebration band. Er ikke det kult? Vil du vite mer for du nesten sjekke dem ut selv. Her er en sang fra det nye albumet.

I dag ville jeg skrive i-bitte-litt om mitt forhold til kroppen min. Jeg er av den typen jente som hver gang hun står foran speilet så endrer hun mening angående utseende sitt. Noen dager ser jeg bare sliten ut, og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, mens andre dager ser jeg mer våken ut og det er humøret som bestemmer hvordan jeg selv mener jeg ser ut (negativt og positivt). Nå er ikke bare utseende det jeg tenker på. Jeg har lenge hatt et elsk-hat-forhold til en kropp som ikke oppfører seg som jeg vil at den skal, og nå er ikke det noe noen kan bestemme. Jeg tror ingen av oss liker å være syke. Vi har så mye vi skal få gjort, og også ting vi har veldig lyst til å gjøre. Vanligvis når jeg blir syk, så ligger jeg hjemme til jeg blir frisk, både fordi det kan være meget ubehagelig til nærmest umulig å komme seg ut og fordi jeg ikke vil smitte andre. Men når man blir kronisk syk, så kan man ikke vente på at det skal gå over. Noen/jeg kan med gjevne mellomrom bli fylt med en frustrasjon man ikke helt aner hvor man skal gjøre av.

Skal jeg bli sint på kroppen min som er teit?
Skal jeg bli sint på en sykdom (det er jo ikke en person)?
Skal jeg bli sint på Gud? 

Kroppen min blir en del av livet jeg helst ikke vil ha noe med å gjøre, men jeg kan liksom ikke legge den fra meg noen sted, selv om jeg av og til har veldig lyst til det. Jeg har til en viss grad respekt for kroppen min, den er tross alt en gave jeg har fått, men hva skal jeg gjøre med en gave jeg ikke klarer å bruke til hva jeg vil. Hva jeg vil? Nå vet jeg innerst inne at "hva jeg vil" ikke er det viktigste her i verden. Jeg har en far i Himmelen som vet så mye bedre enn meg om hva jeg bør gjøre, han vet så mye bedre enn meg hva som gjør meg glad og hva som gjør andre glade, for ikke å glemmer hvordan vi kan brukes til å vinne flere mennesker med oss til Himmelen. Det vil jeg være med på!
Jeg er underfullt laget, sier Salme 139:14. Det står også at jeg er skapt i Guds bilde, pluss mange andre fine ting. Nå tror jeg ikke disse skriftstedene kun handler om kroppen, som kun er en del av menneske, men kroppen er likevel en gave jeg har fått. En ganske fin gave er den også (iallfall din;). Kroppen min er kanskje den gaven jeg har kritisert mest, men jeg har nettopp begynt å elske den for alt det den er. Det er en veldig fin oppfinnelse (av Gud). Vi kunne liksom ikke gjort noe uten dem. Jeg har tidligere sagt at om Gud trenger at jeg er frisk, så vil han gjøre meg frisk. Nå skal det sies at han nok strengt tatt ikke trenger meg, men at han ønsker å bruke meg (og deg, fordi han elsker oss). Nå tror jeg heller ikke at han ønsker at noen skal være syke, men hvorfor han ikke bare gjør alle friske er noe vi får spørre ham om i Himmelen. Det skal sies at vi lærer mye i livets stormer, og sykdom kan helt klart være en eller flere av disse stormene, det er kanskje først i ettertid av disse stormene at vi virkelig forstår hva vi har lært. I noen tilfeller kan det ta litt tid før takknemligheten kommer. For min del så må jeg lære meg å være takknemlig for hva jeg har lært på tross av hva jeg nettopp var gjennom.
Tilbake til kroppen min. En av grunnen til at jeg liker kroppen min er fordi jeg vet det er en gave. Gud tenkte på meg før noen andre tenkte på meg. Alt som ikke er perfekt er verktøy Gud kan æres gjennom. Gjennom våre svakheter har han mulighet til å vise sin styrke.

Therefore, I urge you, brothers and sisters, in view of God's mercy, to offer your bodies as a living sacrifice, holy and pleasing to God - this is true worship. -Romans 12:1

Snakkes.

PS. Jeg vil bare si til deg som ikke liker utseende ditt at du er vakker. Ikke tenk på hva media fremstiller som skjønnhet. Du er helt unik, og det er ikke noe negativt med det.

IKEA, Chips Med Gaffel og Flytende Kosttilskudd

Unnskyld! Jeg er sent ute igjen. De siste dagene har godt til soving, IKEA, besøk og mer soving.

IKEA med en elektrisk scooter-ting var ikke den beste idéen by the way. Om du er våken i hode, men sliter til beins, så er det kanskje en god idé. Jeg krever rullestol neste gang, selv om det betyr at noen på sku på meg.

Det var litt gøy...

Chips med gaffel!

Av en eller annen grunn så filmet jeg da jeg tok kosttilskuddet mitt i går. Er du opptatt av lyd og bilde, så bør du se bort i fra denne filmen. Den er full av hakkete overganger, dårlige bilder og dårlig lyd. Her er den uansett:

Snakkes!

Expectation VS Reality

God kveld. Nei, jeg har ikke forsvunnet fra jordens overflate. Sist uke var jeg nesten ikke på Facebook og i går klarte jeg ikke å holde meg våken lenge nok til å få skrevet på bloggen. Beklager.

I dag ville jeg bare snakke litt kort om noe som kanskje kan virker litt kjent. Eller kanskje det bare er meg som har det sånn. Jeg tror alltid at på "fridager" så skal jeg få gjort alt det jeg ikke klarer de dagene hvor jeg har aktiviteter på programmet. Dette inkluderer vasking og Bibellesing, som jo også er aktiviteter, men du forstår hva jeg mener. Hvorfor er det så vanskelig å ta opp Bibelen noen dager? Når jeg først har fått tatt den opp og begynner å lese, så kan jeg heller ikke forstå hvorfor jeg ikke gjør dette oftere. Hver dager for eksempel, morgen og kveld, og kanskje også midt på dagen. Det er så mye lettere enn hva jeg tror. Nå vil ikke jeg gi deg som sjeldent tar opp Bibelen dårlig samvittighet, jeg er ikke noe bedre selv. Nå regner ikke jeg med at det hjelper så veldig mye at jeg skriver dette. Du må nesten ta opp Bibelen og begynne å lese den selv om du skal kunne oppleve hva den gjør med livet ditt. En ting jeg synes er kult for min del er at den gjør noe med meg selv når mine leseevner ikke fungerer som de skal, noe som skjer ofte i dårlige perioder/dager med sykdommen min. Bibelen er Guds Ord, og Guds Ord vender ikke tomhendt tilbake.

Expectation

Reality

Ha en fortsatt fin uke.
Snakkes!

PS. Here is the random song of the week.

"Mitt liv er spennende"

Det er tirsdag! Jeg har stått opp, hørt på Sørlandssendinga på radioen, vært på jobb, spist, satt på en klesvask og just-akkurat-nå-ca sitter jeg i sofaen med direktebilder av Sommerbåten i Mandal. Livet mitt er spennende. Det er det! I det jeg skrev ordet "spennende" kom jeg på at jeg nå er midt i å lese Apostlenes Gjerninger for tida.

Jeg skulle gjerne lagt ut i det vide og det brede om mitt fascinerende liv eller om noe annet, muligens enda kulere. Alle korta på borde? Jeg har muligens-kanskje-egentlig sett en hel sesong med Doctor Who i løpet av de siste dagene. Bow ties are cool!

Vi snakkes!

PS. Her er litt musikk.

Flaut

God kveld! Jeg sitter her og prøver å finne ut av hva jeg har skrevet nedenfor. Kanskje det er til å lese, kanskje ikke. Om ikke så er det i alle fall en fin sang på bunnen av innlegget.

Dette er hva jeg satt å skrev på i går kveld:

Det er mange ting både min sykdom og min personlighet gjør/får meg til å gjøre som kan være flaut. Noe er synlig andre ting skjer hjemme bak lukket og låst dør. DU SKAL FÅ LOV TIL Å STOPPE Å LESE HER! I don't blame you.
Jeg får begynne i en ende:
    La oss si telefonen ringer. Raise your hand if you're scared of your phone! Jeg kan ligge helt slått ut i senga eller jeg kan være oppe, kanskje til og med ute noen ganger (det hjelper som regel å være ute i disse situasjonene). Om jeg ser på telefonen at det er noen andre en nærmeste familie som ringer, så er det ganske sannsynlig jeg ikke tar den. Det er forskjellige grunner til det. Jeg har en gen i meg som gjør at jeg må bevege meg når jeg snakker i telefonen, noe som ikke passer meg så bra på dårlige dager. En telefonsamtale kan ta mer krefter enn å vaske doen. Jeg ville heller valgt å gjøre de sistnevnte, og apropo vaske doen, det må jeg huske å gjøre snart. Hvor var vi? Snakke i telefonen. Nei, jeg vil helst slippe.
    Har du noen gang vært så sliten at om noen snakker til deg, så kunne de like gjerne ha snakket et fremmedspråk? Det er ikke så veldig uvanlig, men det begynner å bli flaut når det skjer flere ganger i uka, flere ganger til dagen. Etter å ha sagt: "Hæ?" for tredje gang, så sier jeg meg bare enig i hva enn du sier. Det er flaut og ikke klare å henge med i samtaler, men sånn er det nå. Jeg vil bare si unnskyld på forhånd, jeg er mer interessert i hva du sier enn hva det ser ut til.
    Mitt indre termometer er helt på bærtur. Jeg kan finne på å fryse (under dyna, med langbukser og genser i sola), mens andre sitter helt stille og svetter i varmen. Det kan også gå andre veien, men heldigvis ikke like mye.
    Jeg har begynt med nattesvette. Hurra! I en alder av 22, eller for å være nøyaktig så begynte det nok i en alder av 19. Takk og lov at jeg ikke deler seng med noen. Håper ikke dette stopper frierbrevene. Jeg har en mistanke om at koppen min holder på å forberede seg til overgangsalder. Forhåpentligvis så er den tidlig ute.
    Jeg gråter når jeg sliten. Det er ikke noen problem når jeg kan gå hjem og legge meg nedpå, men av og til er det langt hjem. Av og til skal det ikke mer til enn at jeg er ute og går en liten tur. Føler meg kjempe fin når jeg går forbi folk, tårene renner og jeg smiler fra øre til øre for å vise at jeg har det bra.

OK, så det ble et par ting. Det er noen ting jeg ikke synes er så flaut lenger. Rullestol er en av tingene. Man kan låne rullestol på Ikea, man kan låne rullestol i Disneyland, man kan låne rullestol nesten overalt ser det ut som. Plutselig legger jeg merke til alle stedene man kan låne rullestol. Noen som blir med til Dyreparken i Kristiansand snart? Neida - joda - Yoda - Kanskje?
Det er heller ikke så flaut å sette seg ned på gulvet i en butikk, men folk jeg er med syntes som oftest at det burde være flaut for meg. Ja til flere stoler i hele verden, eventuelt på butikker for nå.

Håper du har en kjempe fin tirsdag!
Snakkes neste tirsdag.
NB. Om du ikke har fått det med deg så er tirsdag den nye bloggdagen.
.....................................................
Er så glad i denne sangen. Jeg har den både på min Sommer-spilleliste og min Lovsangs spilleliste.

Hallelujah once again

 To the God who was and is

 And will always be more than worthy 

Hallelujah louder still 

Until the day when we all kneel 

And together let it rise 

Hallelujah one more time

Overraskelse

Overraskelse! Ny bloggdag er tirsdag! Nå tenker jeg at du ble overrasket. Eller? SORRY!

I dag har jeg vært på jobb/arbeidstrening. Første timen gikk ganske bra, andre timen ble jeg veldig kvalm, og gikk derfor å la meg i nærmere én time (på jobb), for så å ringe etter skyss hjem. Takk, PK. Jeg er bedre nå, men hodet mitt er ikke fullt av kule ting å si, derfor vil jeg heller peke på hva jeg leste i Bibelen i dag.

Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. - Salme 25:4-5 (N11BM)

Og med det så stikker jeg hodet litt til inn i Bibelen, fordi der er det alltid noe kult å lese.
Snakkes neste tirsdag! 

_________________________________________________

Feriemodus (+ noe fint)

Jeg er i ferie modus selv om jeg ikke har ferie. Beklager!
Jeg skal begynne med noe nytt, så følg med i morgen!

Snakkes.
_____________________________
This is just beautiful!

Jeg er hjemme

Jeg kom hjem fra California for 4 dager siden, og jetlag-en rår enda. I går var første dagen jeg klarte å stå opp før klokken var seks på kvelden. HURRA! I morgen begynner hverdagen for alvor, men den har i grunnen begynt allerede. Jeg vet jeg er hjemme i Norge når jeg er skjelven i bena etter en dusj. Etter min første dusj hjemme i Norge havnet jeg på gulvet, så det har blitt bedre (too much information?). Hva jeg prøver å si er at jeg var nok litt bedre i formen på ferie i California, selv om jeg godt kunne kjenne at jeg pushet på litt ekstra. Selvfølgelig dra man til Disneyland, de har jo rullestol til utleie. Det kommer nok dessverre ingen reisedagbok fra turen, da jeg bruker masse krefter bare på å tenke meg tilbake, men mulig jeg får sagt litt om turen på en senere tidspunkt. Kan nevne at vi (min familie) bodde hos en familie en stor del av oppholde, som nå har blitt vår familie, og vi lengter tilbake som bare det.
Jeg må finne sengen min nå, men jeg tenkte bare å si at jeg er i livet. Snakkes neste uke.

Skal vi ikke elske vår neste i kommentarfelt?

Tømmer en boks med mokkabønner mens jeg sitter og ser på Doctor Who videoer på YouTube. Jeg trenger noen ekstra hviledager, og mandag er som regel en av dem. Jeg har ligget lenge i senga, jeg har spist, jeg har vært nede på kiosken og spist is med ei venninne, jeg har vært en liten tur på butikken og jeg har begynt på flere vanskelige blogginnlegg. Når jeg tenker meg om, så har jeg gjort ganske mye i dag.

Mulig jeg skriver dette først og fremst til meg selv. Som sagt så har jeg har begynt på flere vanskelig blogginnlegg. Et av dem handler om noe som har vært fremme i median i det siste. Jeg har problemer med å samle tankene mine rundt emne og å formulere meg riktig. Til nå har jeg latt være å skrive i kommentarfelt, og jeg har holdt munn i sosiale situasjoner. For å være helt ærlig så ønsker jeg å forsvare begge sidene. Jeg har ikke lyst til å bruke navnene på disse personen det handler om, det er ikke viktig. Det vil si, disse personene er like viktige og verdifulle som deg og meg, men det er emne rundt jeg ønsker å snakke om.

En artist valgte å spille inn en musikkvideo i en kirke. Det er ikke første gang dette skjer. Det var en sex-scenen som fikk følelser i sving. Jeg vet at det er folk som liker provoserende kunst og har et annet syn på kirken enn hva jeg har, men jeg lurer også på om det er noen som syntes denne delen av filmen var OK fordi den var "pro" homofili. Jeg syntes homofili delen er ekstra vanskelig, fordi de som likte denne videoen henger seg bare opp i nettopp dette, mens folk som meg henger meg mer opp i sex foran et alter delen (selv om jeg tror homofili er synd. Jeg tror også sex før ekteskap og løgn som synd. I'm not without sin). Jeg må innrømme jeg ble litt paff når jeg leste om dette. En ting er verden rundt, men Guds hus... Det er Guds hus.
En annen mann valgte for et par uker siden å stå frem som en kvinne. Begge disse sakene vekker opp mye følelser i folk. Det er en del som syntes dette var galt, unaturlig og syndig. Kommentarfelt har eksplodert, og noe i meg får meg til å lese gjennom flere av kommentarene, selv om jeg vet at selv tanker og meninger jeg selv har blir spyttet ut på en stygg måte.

"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele dine sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." -Matteus 22:37-39

Vi er kalt til å elske. Hvem er vi til å kaste steiner på disse menneskene. Jeg jobber hardt for å ikke bli som en fariseer. Jeg vet ikke helt hvor balansen går mellom å fortelle hva sannheten er (hva Bibelen sier) og det å rakke ned på folk. Jesus har kalt meg til å elske mine medmennesker. Jo mer tid jeg bruker sammen med Jesus, jo mer elsker jeg mennesker rundt meg, de som er gode mot meg, de som ikke er fullt så gode mot meg og mennesker jeg ikke kjenner. Kan vi ikke alle bare holde hender mens vi løper gjennom livet? Vi skal stå opp for det vi tror på, men husk: Be slow to anger.

Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. -Jakob 1:19

Jeg vet det er en ting fra forrige tiår om ikke det var mer en 90-talls ting, men "What would Jesus do?". Vi kan også tenke "What would Jesus say?". Ville Jesus ha kommentert på denne statusen og hva ville han har skrevet? Jeg har ingen svar, men jeg har bare blitt så full av medfølelse for mennesker på begge sider av disse sakene. I'm not any better than all the angry people in the comment sections, jeg har selv vært sint. I've been sitting pretty till now. Dette er hva jeg klarte å si om sakene. Thanks for listening. Jeg skal snart lære meg norsk.

Love
Tante Maia

Det er godt mulig mine ukentlige blogginnlegg uteblir de neste 2-3 ukene. I'll keep you posted!

Twitter og Instagram:

@marylatveit

Snakkes

I'm a little more than useless

Fordi pølse og søtpotetstappe

Kakerøre på kjøkkenskapene, støvete leilighet og en full skittentøyskurv. En stykk perfeksjonist er litt frustrert på seg selv og kroppen sin. 

Det er mandag, jeg har vasket klær og jeg har spist (mer en hva som er på bilde, mamma). Jeg kan ikke annet enn å være fornøyd.

Det er ikke alltid disse blogginnleggene blir så veldig lange. Noen dager er hode veldig tomt, selv om jeg prøver å fulle det opp med fine ting.

Jeg har det fint, jeg er ganske glad til å være ei jente som hele tiden skulle ønske hun kunne ha gjort mer.

Håper du får ei fin uke!

Snakkes :-)

PS. Trenger du en klem? Har du ikke tilgang til meg eller noen andre akkurat nå?
Solution (løsning): http://thenicestplaceontheinter.net/

...............................................................................................................................

Når man bruker gratis versjonen av Spotify, så kan hva som helst skje

En sang Spotify la til en av mine spillelister:

Når jeg sluttet å be om at Gud skulle helbrede meg

"Live a little," tenkte jeg da jeg begynte på en ny Jelly Bean før jeg var ferdig med den forrige. THIS IS MY LIFE. You're welcome!

Det har vært en lang helg, men det er godt å ha noe å gjøre. Jeg fikk lov til å delta i en vielse på lørdag hvor jeg akkompagnerte min søster som hadde en solosang.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN PÅ ETTERSKUDD MARIANNE OG TOM INGE!

Søndag var hviledag, og for første gang på lenge var jeg hjemme hele dagen. Det var ikke noe gøy å hoppe over formiddagsmøte i kirka, men heldigvis fikk jeg litt følelsen av å være hjemme i menigheten min ved å høre på tale fra et tidligere møte. 

(Link til taler: https://soundcloud.com/filadelfiakirken-lyngdal).

I dag er det 1. juni folkens! Været klarer ikke helt å bestemme seg virker det som, og det klarer ikke jeg heller. Jeg har kjempe masse å dele, men å oversette det til ord kan ta litt tid. Jeg vil likevel gjøre et forsøk, so her we go.

Jeg så dette bilde på internett her om dagen, og tenkte: Ehm... Ja!? For ei stund tilbake besøkte jeg Rest Ministries sine sider. Jeg klarer ikke helt forklare hva Rest Ministries er, men det jeg leste handlet om det å være en syk kristen og det å være syk i en menighet. Jeg klarer ikke å finne igjen artikkelen jeg leste, men det fikk meg likevel til å tenke videre rundt temaet. Det er ikke alltid det er like lett å være kronisk syk, man vet ikke når man blir frisk eller om man blir frisk.

Jeg tror på helbredelse, selv om jeg ikke har sett de største underene. Det handler ikke om hva jeg har sett, selv om jeg gjerne skulle ha sett blinde få synet tilbake, lamme gå og døde stå opp igjen. Jeg TROR.
Selv om jeg tror på helbredelse, og tror på at jeg en dag skal bli fri min sykdom, så har jeg sluttet å be Gud om å helbrede meg. Først sluttet jeg å be om helbredelse for ikke å bli skuffet etter å ha vært syk i hva som da føltes som en evighet, men nå ber jeg om noe jeg synes er enda viktigere. Jeg ber om at Gud skal bruke meg akkurat der hvor jeg er. Det skal sies at jeg enda sier ja til forbønn, og at jeg enda venter, men nå ber jeg i forventning om at Gud skal gi meg stryken jeg trenger til hva han vil bruke meg til.
Noen dager er det vanskelig å forstå hvordan jeg kan bli brukt av Gud. Noen dager forlater jeg ikke leiligheten min. Noen dager forlater jeg ikke sengen min. Jeg er langt i fra hva man gjerne kaller "en perfekt kristen" som kneler ned for Gud hver morgen (jeg skulle ønske jeg var det). Av og til blir jeg mer opptatt av omstendighetene, og til ser jeg altfor mye på Doctor Who.

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.Galaterne 2:20 

Herren er min, jeg mangler ingenting.Salme 23:1

Da jeg var en ung tenåring ble jeg spurt hvorfor jeg alltid var så glad, etter jeg hadde vært syk i 2-3 år fikk jeg beskjed om å smile mer. Hva har skjedd med meg? Nei, det var ikke det jeg skulle snakke om nå. Jesus er viktig! Mennesker trenger å møte ham. Lys og salt i verden, sa du? Hvordan Jesus skal bli synlig ved hjelp av meg, synes jeg noen ganger kan virke ganske så vanskelig, men så kommer jeg på at Jesus lever i meg. Derfor kan han bruke meg, og om han trenger at jeg bevege meg, så regner jeg med at han fyller på bensin.

Gud kan bruke meg.
Gud kan bruke deg.
The End

Jesus, her er jeg, send meg
Jesus, her er jeg, send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus, her er jeg, send meg
- Arnold Børud

........................................................................................

Måtte bare legge til denne videoen også.
Takk, Internett!

Snakkes